
For mange var Kai Kiil selve ansiktet til Banana Airlines: en sprudlende scenepersonlighet, en nordnorsk komiker i musikalsk form, og en artist som klarte det få andre kunne – å få hele dansegulvet til å riste av latter og livsglede.
Datteren Iselin Kiil forteller at faren beholdt varmen og musikken i seg, også i sykdommens siste fase.

– Pappa var en virkelig positiv og familiekjær mann som tok så godt vare på alle rundt seg. Han sang og plystret uansett hva han gjorde og alltid med et smil på lur, skriver hun i en melding til VG.
Kai Kiil var de siste årene rammet av Lewy body-demens, en sykdom som gradvis rammer både kognisjon og bevegelse.
– Den rammer både hodet og kroppen, og litt etter litt mistet vi han til sykdommen, skriver datteren.
Banana Airlines ble et fenomen på 80- og 90-tallet, kjent for humor, rytmer og glimt i øyet. Låter som «En glad calypso om våren», «Nordmenn er gale» og «Yes We Have No Bananas» lever fremdeles i norsk kollektiv hukommelse.

Kiil, som også ble kjent gjennom sin hovedrolle i NRKs «Vaktmesteren», fortsatte å elske musikk helt til slutten.
– Han hørte på musikk helt til det siste og viste flere ganger at han prøvde å synge med selv om stemmen var borte, skriver datteren.
Foto: Banana Airlines
Rune Bræck, bookingansvarlig og turnéleder for Banana Airlines i bandets siste aktive år, minnes en mann som aldri satte seg selv først.

– Han var glad i andre mennesker og var en person man kunne spørre om hjelp og råd om alt mulig, sier han til VG.