Fra det lille småbruket i Brekkebakkane ser man ned på lave skyer som svever over landskapet i Valdres.

Det er likevel ikke høydemeterne som gir Kristian Niklas Johansson (36) og Monica Gundersen (37) følelsen av å sveve på en rosa sky.

– Vi koser oss sammen. Det er godt å være her, sier Monica, sittende ved kjøkkenbordet inne i den laftede stua.

Kristian smiler med et vidåpent, blått blikk.

– Det er her jeg føler meg hjemme, og så føler jeg meg hjemme sammen med Monica. Jeg kunne ikke hatt det bedre.

Litt over fire måneder har gått siden de to møttes som bonde og frier i «Jakten på kjærligheten».

I dag er de kjærester.

Når TV 2 besøker paret, er det kun få dager til Monica tar med seg det siste flyttelasset fra Kristiansand for å starte et nytt liv her i Valdres.

Og hun kommer ikke alene til Brekkebakkane.

Inne på det gamle stabburet sitter sønnen Sander (14) på sitt splitter nye rom. Hele helgen har gått med til å legge gulv, male vegger og innrede for at han skal få sin helt egen plass.

– For det er ikke bare-bare for en 14-åring å bo på 75 kvadrat med to nyforelskede. Derfor har han fått gamingrommet sitt, sånn at han har rom for å være en 14-åring, sier de.

Monica forteller at hun har vært alenemamma siden sønnen var helt liten, og at hun ikke har tatt lett på det å skulle bringe en mann inn i både hans og hennes liv.

– Sander betyr alt for meg. Det var veldig viktig for meg fra start at vi inkluderer han på best mulig måte. Hvis det ikke hadde fungert for sønnen min, da hadde det ikke fungert mellom meg og Kristian.

De var alle spente da mor og sønn dro opp til Brekkebakkane på besøk, kort tid etter at innspillingen av «Jakten på kjærligheten» var avsluttet i sommer.

– Jeg var veldig spent på å møte han, men det var veldig fint å se hvor riktig og naturlig det føltes etter bare noen dager. Vi ble veldig fort en familie, sier Kristian.

Monica berømmer kjæresten for å ha tatt 14-åringen godt imot, i sønnens eget tempo. I løpet av høsten har de tilbrakt mye tid i Valdres for å prøve ut det å bo sammen som en familie.

– Det hadde ikke funket for meg hvis ikke jeg hadde fått muligheten til å slippe fullt til. Skal jeg være i forhold med noen som har barn, så må jeg kunne få elske det barnet som om det er mitt eget. For noe annet klarer jeg ikke, sier «Jakten»-bonden.

For Monica og sønnen er det en stor omveltning å flytte fra et byliv ved Sørlandskysten til et mer primitivt liv i fjellheimen der det er langt mellom naboene.

At nærmeste nabo i Brekkebakkane er Tor-Evert Grøndal Johansen kjent fra NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», sier sitt om at det ikke er det tradisjonelle A4-livet hun og sønnen begir seg ut på ved å flytte inn hos Kristian.

– Jeg forstår at resten av Norge synes det er rart, men når du kjenner at det er helt rett, så er det jo bare å satse.

– Hva tenker du om at sønnen din skal tilbringe tenårene sine på et sted som dette?

– Jeg hadde ikke flyttet fra Kristiansand hvis jeg ikke hadde kjent at dette var helt rett, og Sander har vært delaktig i avgjørelsen. Jeg har tenkt nøye gjennom dette, har ikke bagatellisert det og har lyttet til sønnen min underveis.

Hun tar en liten pause.

– Samtidig er det litt skummelt, det må jeg jo si. Sander er positiv til å bo her nå, og det viktigste for oss er å legge til rette for at han skal få det godt her.

Kristian påpeker at det er flere gode fritidstilbud for ungdommer i nærheten, og samme dag som TV 2 er på besøk har de planlagt et møte med guttens nye skole.

I tillegg går livet i et roligere tempo her oppe, forteller de. Her har de god tid til hverandre, og det er flere muligheter for felles aktiviteter enn slik livet er nede i byen.

– Jeg har mye mer tid til Sander her. Det har vært veldig godt og trygt å være samlet her som en familie.

Tidligere i høst åpnet Kristian seg til TV 2 om at han kjente på ensomhet i den første tiden etter at han flyttet inn på småbruket i Brekkebakkane for fire år siden.

Når småbruket får en befolkningsvekst på 200 prosent, i tillegg til to chihuahua-hunder, var det kanskje det motsatte av ensomhet «Jakten»-bonden hadde en viss bekymring for.

– Selv om jeg har vært ensom, så har jeg også vært en person som har hatt behov for egentid. For det er da jeg har ladet batteriene. 

– Men jeg føler at når jeg er med Monica og Sander, så har jeg også egentid. Det er liksom en del av min egentid.

Egentid ble det derimot lite av under innspillingen av «Jakten på kjærligheten» i sommer, da fire friere flyttet inn her – tett fulgt av produksjonen med programleder Jan Thomas, regi og flere kamerafolk.

Spesielt for Monica, som har en litt forsiktig og mild framtoning, ble det krevende å skulle jakte på Kristian blant flere andre jenter og TV-kameraer i fleisen.

– Jeg slet med å klare å åpne meg til å begynne med. Jeg var ganske reservert. Det føltes sårbart og rart å kjempe om én mann, men jeg følte at Kristian så meg selv om jeg kanskje var litt tilbaketrukket.

«Jakten»-bonden la aldri skjul på at han hadde et godt øye til flere i prosessen, spesielt Kristine Eriksen (35) som ble den første han kysset.

Han forteller at det ikke var ett bestemt øyeblikk der han forsto at det var Monica han hadde de rette følelsene for, men at det skjedde gradvis.

Samtidig er de begge enige om at det for alvor begynte å slå gnister mellom dem da de filmet turen oppe på høyfjellet.

– Den kvelden lå vi bare og pratet. Alle de andre jentene kunne også ha kommet, men det ble bare til at de styret på med sitt før de etter hvert gikk og la seg. Jeg tror ikke Monica og jeg la oss før tre. Vi bare lå og pratet om alt og ingenting.

De smiler begge av minnet.

– Plutselig var det liksom bare oss, elva og fjellene. 

– Dagen etter hadde vi vår egen date. Da skjønte jeg at det var noe spesielt med Monica. Hun kom gradvis inn fra sidelinjen og bare etablerte seg mer og mer i hjertet mitt.

Monica legger ikke skjul på at hun synes det har vært krevende å se kjæresten kysse og date Kristine og de andre på TV gjennom høsten, selv om han har vært ærlig om absolutt alt som skjedde underveis i «Jakten».

– Det har vært tungt å se det på TV. For du ser jo ting som du … Uansett om du vet det, så er det tøft og følsomt. Men vi har pratet veldig åpent sammen om alt etter hver episode.

Monica og Kristian sier at de blir dratt tilbake til det som skjedde for over fire måneder siden hver gang en ny episode vises. 

Derfor gleder de seg til «Jakten på kjærligheten» er ferdig på TV.

– Nå kan vi legge det bak oss og fortsette å gå videre, bare som oss.

Et kor av ulende Grønlandshunder bryter stillheten i Brekkebakkane, og de firbeinte pelsdyrene hopper ivrige mot de store gjerdene inne fra sin enorme innhegning.

Når Kristian ikke er på jobb i fylkeskommunen nede i bygda, går det meste av tiden til de ulvelignende hundene.

Nå har han fått en svært kvalifisert medhjelper i Monica.

– Det var så herlig den første dagen vi var alene, når innspillingen og alt var over. Hun hadde stått opp litt før meg, og da hun kom inn hadde hun vært og gjort gjerdesjekk, sier han og ler. 

– Det hadde jeg aldri sett for meg at en jente skulle gjøre av seg selv, eller at man i det hele tatt visste at det var noe man gjorde.

Det viste seg at Monica hadde jobbet som dyrepasser for ulvene i Dyreparken i Kristiansand.

– Jeg har aldri fôret så lite som etter at jeg møtte Monica. Hun gjør like mye med hundene som det jeg gjør, sier den lidenskapelige hundekjøreren.

Monica har vært sykmeldt i lengre tid etter at hun for to år siden brakk ankelen under en ridetur. To operasjoner senere håper hun å komme tilbake til sitt gamle, friske seg. 

Hun har nå sagt opp jobben i Kristiansand, og planlegger en framtid som avløser på ulike gårder i nærområdet i Valdres.

Inne blant hundene, drømmer Kristian om å ta med hele flokken sin – Monica og Sander inkludert – ut på en skikkelig langtur over flere uker i villmarken.

Hundeflokken skal utvides, slik at også mor og sønn får et spann de kan kjøre med, og «Jakten»-paret har også snakket om å utvide flokken sin av mennesker.

– Vi ønsker oss en liten baby etter hvert, sier de.

Men akkurat nå er det ingen hast med store planer om ekspedisjoner eller familieforøkelse, for lykken ligger ikke minst i det helt hverdagslige.

– Det er jo det jeg har lengtet mest etter. Eventyret har jeg hatt i mange år, så det er ikke det jeg har savnet. Jeg har savnet det hverdagslige, den vanlige ukedagen med familien. 

– Det har jeg fått nå, og det gjør meg lykkelig.

Øynene smiler mens han beskriver hvor trygg han føler seg med Monica.

– Alt føles så naturlig, og jeg får aldri nok av deg. Du er så omsorgsfull, har driv og pågangsmot, i tillegg til skjønnhet. Når jeg er sammen med deg har jeg en helt spesiell følelse, som gjør at jeg dras mot deg.

Hun smiler blygt mot kjæresten.

– Jeg klarer ikke å få nok av deg heller. Jeg har aldri kjent på den følelsen her før, med noen. Jeg trodde aldri at jeg skulle få oppleve å ha det så godt.