
– Jeg skjønte jo egentlig at løpet var kjørt. Den ubehagelige følelsen kom allerede før rådsalen, sier Bredeli til TV 2.
Fredagens episode av «Forræder» ble slutten for sportskommentator Harald Bredeli (64).
Etter intense rådssaler og stadig hardere spill ble det 64-åringen som måtte forlate spillet, stemt ut av sine egne «medforrædere», Sophie Elise Isachsen (30) og Rasmus Wold (34).
– Jeg ante ikke at det var Sophie som sto bak. Det kom helt ut av det blå.
Tatt på senga
Kommentatoren trodde han kunne stole på laget, og at de ville stå sammen til siste slutt.
– Det å aktivt legge en plan for å ta ut en medforræder, det er jo nytt. Det har ikke skjedd i norske «Forræder» før, påstår Bredeli.
Men influenser Sophie Elise hadde andre planer. Allerede i forkant av episoden begynte hun å legge strategien som skulle sende Bredeli hjem.
– Jeg er skrudd sammen sånn at laget alltid teller mest. Jeg kunne aldri gått aktivt etter Sophie eller Rasmus. Men de spilte hardere enn jeg gjorde og det må jeg respektere, sier kommentatoren.
Hva synes du om Sophie Elise og Rasmus sin strategi i «Forræder»?
Smart spill
Urettferdig mot Bredeli
Bare et spill, ingen følelser393 stemmer
64-åringen innrømmer at han ble tatt på senga, og at reaksjonen hans kostet dyrt:
– Jeg ble rett og slett satt ut. Jeg ble så overrasket at jeg mistet fokus. Det burde jeg ha taketa, men hun lyktes med planen sin.
– Det er jeg irritert på meg sjøl for, sier han.

Åpen for mer reality
Til tross for dolken i ryggen, insisterer Bredeli på at han ikke bærer nag.
– Jeg har ikke noe problem med Sophie eller Rasmus. Dette er et spill. Et psykologisk spill for voksne. Men klart, jeg skulle gjerne vært litt skarpere der og da.
Gjennom sesongen har Bredeli blitt kjent for sitt alter ego «Den blå panteren» – en figur som har fanget publikums oppmerksomhet.
– Folk har tydeligvis trivdes med «Den blå panteren». Men «Den blå panteren» er ikke meg, det er et alter ego. Folk har kosa seg med det.
Om han får blod på tann etter realitydebuten, er derimot usikkert.
– Jeg vet jo alt jeg ikke kunne tenkt meg å være med på. Men et tilsvarende program kunne kanskje vært en mulighet. Jeg vet ikke. Det kan bli det siste, men man skal aldri si aldri, sier Bredeli.