Slakter kjønnsmangfold-veileder for offentlig ansatte: – Problematisk

I juni publiserte et lengre skriv på sine hjemmesider. På over 28 sider med råd til offentlig ansatte for hvordan man på en god måte skal møte transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn.

Det være seg lærere, Nav-ansatte, barnevernsansatte eller offentlig ansatte som jobber i helsetjenestene.

Rådene er utarbeidet for å hjelpe offentlig ansatte med å utføre arbeidet sitt i tråd med likestillingsloven og Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).

En ekspertgruppe på 14 personer fra foreninger og institusjoner har utarbeidet dette utkastet, som du kan lese i sin helhet her.

De faglige rådene har vært ute på offentlig høring, der det har vært åpnet for alle slags innspill. Høringen ble avsluttet 1. desember og nå jobber Bufdir med å gå gjennom innspillene.

Kritisk til det foreløpige utkastet

Det foreløpige utkastet får KrFU-leder Ingrid Olina Hovland til å reagere. Hun mener rådene som er å finne i Bufdir-utkastet virker til å ha blitt laget med en aktivistisk og ideologisk tilnærming.

KrFU-lederen understreker at det er helt avgjørende at man bekjemper all form for diskriminering og sikrer at alle møtes med respekt og likeverd i møte med det offentlige.

– Men til dette tenker jeg at Bufdirs nye råd er et dårlig bidrag, fordi de nye rådene bygger på en omstridt ideologi framfor fagkunnskap. Rådene legger opp til et ordminefelt, som kan gjøre hverdagen til både ansatte, foreldre og barna langt mer krevende, sier Hovland og sikter spesifikt til hvordan hun frykter dette skal tolkes i skolen.

Bufdir har blitt forelagt kritikken fra Hovland. Deres svar er å finne lenger ned i saken.

– Ideologi, hva mener du med det?

– Når lærere blir oppfordret til å unngå å bruke ord som mann og kvinne, da tenker jeg det er fundert på en ideologi. Det er en kjønnsideologi. Å bruke ord som mann og kvinne er jo helt uproblematisk. Vi må være med på å skape trygge rammer for barn framfor å så tvil om helt enkle ting, sier Hovland.

I klartekst beskriver ikke rådene i utkastet at man skal unngå å si mann og kvinne, men det oppfordres til å benytte et kjønnsnøytralt språk om man er usikker på kjønnsidentiteten til en person. Det rådes også til å benytte personens foretrukne ord og begreper når man vet personens kjønnsidentitet. Videre oppfordres det til å bruke et anerkjennende og respektfullt språk, også er det listet opp flere eksempler på dette.

Les også:

Les også: Lærere anbefales å unngå «gutt» og «jente»: – Absurd og skremmende

– Skaper unødvendig forvirring

Hovland er ikke nådig når hun beskriver rådene fra Bufdir, til tross for at de er ment som veiledende. Hun reagerer spesielt på at dette er en tilnærming som potensielt skal benyttes i skolen.

– Det er helt absurd at barneskoleelever ikke skal forholde seg til ord som jente, gutt, mann eller kvinne. Det virker som at Bufdirs frykt for å tråkke folk på tærne heller skaper usunne rammer for barnet i stedet for å hjelpe, sier hun.

Hovland sier at problemene i skolen er langt større enn at lærerne ikke bruker kjønnsnøytrale ord.

– Skolen trenger trygge og gode voksne som kan trygge barna på hvem de er, ikke skape unødvendig forvirring. Å fraråde lærere å bruke ord som jente og gutt, det skaper heller mer forvirring enn det gir trygghet for barn og unge, sier hun.

Frykter unge skal bli usikre på egen kjønnsidentitet

Selv om det er skole-aspektet som opprører KrFU-lederen mest ved utkastet til Bufdir-veilederen, så mener hun at tilnærmingen generelt er problematisk.

– Jeg er selvfølgelig kritisk til rådene for de andre offentlige organene også, men skolen synes jeg er spesielt kritisk siden det rammer så små barn.

– Har du noen tanker om hvordan man i det offentlige skal kunne ivareta transpersoners vern mot diskriminering og trakassering?

– Det aller viktigste er at ingen skal utsettes for diskriminering, det er helt grunnleggende. Ansatte i det offentlige skal jo møte folk på en god og ansvarlig måte. Disse rådene, i skolen, svarer langt ifra på de problemene, men skaper heller ytterligere problemer, sier Hovland.

Over 100 høringsinnspill

Nettavisen har lagt frem kritikken som Hovland kommer med for Bufdir. De ønsker ikke videre å kommentere utspillet til KrFU-lederen, men kommer med noen generelle kommentarer om veilederen og arbeidet med den.

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdir, sier til Nettavisen at det har kommet inn om lag 100 høringsinnspill som de nå skal jobbe videre med.

– Rådene er sendt på høring nettopp fordi en bred og kunnskapsbasert samtale om hvordan offentlige tjenester best kan møte kjønnsmangfold, er nødvendig og viktig. Vi vet at dette er et tema som engasjerer mange og har sett frem til å høre ulike perspektiver, sier Bjørshol.

Hun sier videre at hensikten med høringen er å få innspill til det de har utarbeidet så langt.

– Vi har fått innspill fra kommuner, fylkeskommuner, fagforeninger, direktorater, aktører på LHBT-feltet og sivilsamfunn. Høringsinnspillene gir derfor et godt faglig fundament for det videre arbeidet. Nå skal vi bearbeide rådene, slik at de blir mest mulig relevante og nyttige for dem som skal bruke dem, sier avdelingsdirektøren.

Hun legger til at reviderte råd forventes publisert i løpet av våren 2026.