Han skulle bare legge seg. I stedet ble livet revet i stykker på sekunder. Natten til 30. oktober 2011 ble Marius Løkken knivstukket 20 ganger i leiligheten sin i Pilestredet i Oslo. Bestevennen Andreas døde. Marius overlevde – mot alle odds.

I dag, 15 år senere, lever han videre med både synlige og usynlige arr. Historien hans har berørt tusenvis – og den minner oss brutalt på hvor raskt alt kan endres.

– Jeg tenker på det hele tiden

Marius sitter på kontoret sitt i Oslo. Folk haster forbi utenfor vinduet, med kaffe i hånden og handleposer over skulderen. Alt ser normalt ut. Likevel er minnene alltid der.

– Jeg tenker nok på det en gang i minuttet, sier han i et intervju med Dagbladet.

Arrene på halsen har gjort ham gjenkjennelig for mange nordmenn. De er et stille vitnesbyrd om natten da alt gikk galt.

Trodd det var en spøk – så startet helvete

Den natten lå Marius og vennen Andreas og sov, etter en kveld på byen. Plutselig gikk døren opp. I døråpningen sto samboeren – nesten naken, med kniv og tomt blikk.

– Først tenkte jeg at det måtte være en spøk. Det gikk et par sekunder før jeg forsto at det ikke var for gøy.

Sekundene som fulgte var kaos. Andreas ble angrepet først. Marius kastet seg instinktivt inn for å hjelpe. Kniven traff igjen og igjen. Lunger, lever og hjerte ble skadet.

Flyktet blødende ut i natten

Til slutt klarte Marius å rive seg løs og komme seg ut i oppgangen. Han turte ikke ringe på hos moren og søsteren som bodde i etasjen under – redd for å utsette dem for fare.

En nabo kom ut, og i kaoset klarte Marius å flykte. Ute på gaten sto en taxi.

– Taxisjåføren trodde jeg tullet, men da han så blodet, kjørte han meg rett til legevakten.

Kort tid senere ble han fraktet videre til Ullevål sykehus. Der forsvant alt i mørke.

11 dager i koma – og den verste beskjeden

Marius lå i koma i 11 døgn. Da han våknet, var kroppen ødelagt, stemmen borte og maskiner holdt ham i live. Så kom beskjeden som knuste alt:

Andreas var død. Begravelsen hadde allerede funnet sted mens Marius lå på intensivavdelingen.

Saken ble raskt kjent i hele landet. Pressen kalte det «Halloween-drapet».

– Andreas hadde kledd seg ut som Zorro. Det var egentlig det eneste som hadde noe med Halloween å gjøre.

Ble dømt til psykiatrisk behandling

Gjerningsmannen – Marius’ samboer – ble erklært psykotisk under handlingen. Retten konkluderte med at han ikke var strafferettslig tilregnelig og dømte ham til psykiatrisk behandling.

For Marius var rettssaken tung. Han ble gjenkjent overalt, uten å ha kontroll over historien som ble fortalt om ham.

– Vi ble anonyme kjendiser. Alle visste hvem vi var, men ingen visste hvem vi egentlig var.

Vendepunktet som reddet ham

Terapien hjalp lite i starten. Marerittene fortsatte. Hodet var kaos. Først under en erstatningssak i 2014 kom vendepunktet.

– Jeg innså at jeg måtte gjøre noe selv, ikke vente på at verden skulle fikse meg.

Rådet var enkelt, men avgjørende: bruke kroppen for å hjelpe hodet. Små gåturer ble til trening. Struktur kom sakte tilbake.

Bok, foredrag og nytt liv

Erfaringene førte til boken En natt i oktober, som kom ut i 2016. Senere begynte Marius å holde foredrag. I 2025 passerte han 1.000 foredrag over hele landet.

I dag er han småbarnsfar. Nerveskader og mareritt er fortsatt en del av livet – men han lar dem ikke definere alt.

– Du må lære å leve med det som er igjen. Ellers gjør du deg selv til et unødvendig offer.

Arrene vekker fortsatt oppmerksomhet. Nå bruker han dem som en mulighet.

– Når folk spør, får jeg sjansen til å si noe ekte. At livet er skjørt – men at det er mulig å leve videre.