Israels voldsomme krig på Gazastripen har satt sinnet i kok hos mange. Den ble utløst etter terrorangrepet mot Israel fra Hamas – det verste angrepet på jøder siden Holocaust.

Daglig har det kommet oppdateringer fra Gaza. Store deler av det tett befolkede området ligger i ruiner. Mange barn er blant de drepte.

Vi har sett bildene både i nyhetsmediene og sosiale medier de siste årene.

Noen har rettet sinnet ikke bare mot Israel, men mot jødene som folkegruppe.

Feiring ble et mareritt

Så smalt det. I Australia ble 15 mennesker drept i terrorangrepet mot en jødisk feiring på Bondi Beach i Sydney.

Det yngste offeret var bare 10 år. Lille Matilda hadde pyntet seg i gult for å feire starten på Hanukka.

– Det kommer jo i rekken av ganske mange antisemittiske angrep de siste årene. Det kjennes liksom på kroppen, sier Margit Bye i dokumentarserien «Bak Overskriftene.

Hun er norsk jøde og leder for MDG i Oslo. Og har vært blant dem som har demonstrert mot Israels krig på Gazastripen.

– Hanukka skal jo være en feiring av lyset. VI tenner lys i det som iallfall nå er mørke tider. Å få en sånn start på markeringen, viser jo alvoret i tiden vi er i, sier hun.

– Skutt og slaktet

Samfunnsdebattant Henrik Beckheim har fortalt om hvordan norske jøder har opplevd de siste årene i boken «Frykt og stillhet – jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober».

Også han kjente angrepet i Australia på kroppen.

– Jeg har sett videoer av disse terroristene på nettet. Hvordan de står og skyter folk som om de er på jakt, sier Beckheim.

– Det er jo en trist ironi, at de forsøkte å feire det å tenne ett lys for å bringe lys inn i dette mørket. Så blir de skutt og slaktet fordi de har begått forbrytelsen å være jødisk.

Både Beckheim og Bye kjenner på en frykt etter angrepet. 

– Kunne ha skjedd her

Deres umiddelbare reaksjon var: Dette kunne like gjerne ha skjedd her, i ellers trygge Norge.

– Jeg tror veldig mange føler på dette. Det er ikke noe som skjer i Australia, eller USA. Det er noe som skjer mot jøder, og mot jøder over hele verden, sier Bye.

– Det fører til mye frykt her hjemme også, legger hun til.

Beckheim påpeker at det har vært angrep mot jøder både i Manchester og Washington DC tidligere i år. 

– Dette er sannsynligvis ikke det siste. Det kan komme til å være bare én i en rekke av hendelser, sier han.

– Jeg føler vi blir jaktet på. At de er ute etter oss. For jødedommen er ikke bare religion. Å være jøde er å være en del av et folk. Et folkeslag som da blir jaktet på bevisst.

– Noe av det vondeste

Både Bye og Beckheim forteller at de har kjent på en usikkerhet. Har det vært dumt å være åpen om at de har jødisk bakgrunn? Kan noe skje med dem? Og hva tenker folk på gata om dem?

– Vi ser jøder bli oppfordret til å ikke møtes utendørs. Ikke ha feiringer utendørs. Ikke bære åpenbare symboler på at du er jødisk. Ikke avslør at du er jøde, sier Beckheim.

– Det minner om en tid vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Med Europa på 30- og 40-tallet.

For MDG-politiker Margit Bye har særlig én ting vært ekstra vondt:

Det at det er noen som mener hun er delvis ansvarlig for krigen på Gazastripen – bare fordi hun er den hun er. En krig hun selv er blitt sjokkert av og har demonstrert mot.

– Jeg synes det er helt grusomt. Det er sånne tanker som kan få meg til å kaste opp.

– At noen kan se på meg, eller lese at jeg har jødisk bakgrunn, og tenke at jeg dermed er litt mer ansvarlig for det som skjer i Gaza. Det er noe av det vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier hun.

Antisemittismen øker

Beckheim er enig.

– Det er helt grusomt å få det ansvaret på deg. En sånn kollektiv skyldbelegging av jøder. Men dessverre er det ikke noe nytt.

Tall fra undersøkelser viser at det er en reell problemstilling.

HL-senterets undersøkelse fra 2024 viste at 30 prosent mener Israels krig har gjort dem mer skeptisk til jøder generelt. 

Samtidig øker andelen som har antisemittiske holdninger eller fordommer mot jøder.

– Jeg har hørt mennesker som på ingen måte er antisemitter, uttrykke seg på måter man ikke tidligere snakket om jøder, sier forsker Cora Alexa Døving ved HL-senteret.

– Uttrykk som at «det må da være noe med jødene», «dere jøder», «jøder er av den og den typen».

Ber samfunnet ta grep

Døving mener det er en generalisering storsamfunnet virkelig må passe seg for.

Det kommer fra alle kanter.

– I den politiske samtalen vi har i dag om antisemittisme, så er det veldig mye fokus på antisemittisme på venstresiden. Og dette fins, og det er viktig at vi snakker om. Men så tror jeg det er dumt at man glemmer litt at det også er en sterkt voksende antisemittisme på ytre høyre, sier Margit Bye.

– Det er helt grusomt. Og det er en kommentar jeg ser mer og mer. Folk sier ikke at det er bra, men at de har forståelse for noen av de voldelige handlingene mot jøder på grunn av det som skjer i Israel og Palestina, sier Bye.

Også etter terrorangrepet i Australia har det kommet kommentarer som at «hva kan jødene forvente, når Israel gjør som de gjør?».

– Når man begynner å rasjonalisere vold, da har det gått skikkelig galt i et samfunn. Det er da man kan få så fæle konsekvenser som vi ser i Palestina og i angrepene mot jøder i verden, sier Bye.

Døving mener storsamfunnet må ta et oppgjør, lik det vi hadde etter 22. juli.

– Det er viktig å skille mellom antisemittisme, altså jødehat, jødehets, og Israel-kritikk. Man må gjerne kritisere Israel, det er viktig, men rett sinnet mot den israelske regjeringen. Ikke mot jøder som sådan, og heller ikke mot et helt lands eksistens.

– En skamplett

I tiden etter terrorangrepet mot Israel, følte jøder både i Norge og verden på sorg.

Her hjemme var det en ting som sjokkerte dem.

Kong Harald ble frarådet fra regjeringen å sende kondolanser til Israel.

– Det er en skamplett i norsk historie at kongen ikke fikk lov til å kondolere med Israel, sier Beckheim.

– Jeg trodde ikke det stemte da jeg først leste det. Jeg syns det er ganske bisart at den norske kongen ikke skal få sende en kondolanse etter det som har vært det største terrorangrepet på jøder siden holocaust. Det klarer jeg fortsatt ikke forstå, egentlig, sier Bye.

– Gjør verden lysere

Beckheim ber også mediene ta et oppgjør. Han mener det ikke bør brukes ord som folkemord uten at det er juridisk avgjort.

– Hvis det går så langt at man assosierer israelere og jøder med å være folkemordere og barnemordere … Hva gjør man med en folkemorder da? Da er det plutselig rettferdiggjort for noen å skyte dem ned og drepe dem.

Etter angrepet i Australia, ble det lysfest foran Rådhuset i Oslo denne uka.