Hun beskrives som et medisinsk unntak. En kvinne som har trosset statistikk, forventninger og alvorlige prognoser – gang på gang.

Da Eli nylig fikk resultatene fra nye undersøkelser, var det vanskelig å ta inn det hun hørte. For første gang siden diagnosen uhelbredelig kreft, var det ikke tegn til aktiv sykdom i kroppen.

– Ja, det er mer enn jeg har kunnet håpe på. Det er et aldri så lite mirakel, og jeg føler at jeg har lurt døden, sier Eli i et nytt intervju med Se og Hør.

For Eli ble øyeblikket et vendepunkt. Ikke bare medisinsk, men mentalt. Tanker hun hadde lagt bort for lenge siden, begynte forsiktig å vende tilbake.

Kreftreisen startet i 2017, da hun fikk livmorhalskreft. Det som først skulle være et avgrenset sykdomsforløp, utviklet seg raskt til noe langt mer alvorlig. Da tilbakefallet kom rett før jul i 2019, fikk hun en beskjed som endret alt.

Hun ble forberedt på at tiden kunne være knapp.

Eli Strand var svært syk. Foto: Privat

Årene som fulgte ble en kamp fylt av cellegift, immunterapi, stråling, operasjoner og lange opphold på sykehus. Midt i alt fikk hun også brystkreft – som heldigvis lot seg behandle.

Da hun fikk den siste beskjeden fra legene, kjente hun på en helt ny følelse.

– Det var nesten litt uvirkelig, fordi det er første gang på seks år jeg virkelig har fått et håp om at dette kan gå bra. Selv om jeg må gå på kontroller resten av livet, har jeg nå et håp om at jeg kanskje kan bli helt frisk og at kreften ikke vil komme tilbake.

For familien ble nyheten møtt med lettelse, glede og forsiktig optimisme. Ektemannen Trond og sønnen Olav har stått støtt ved hennes side hele veien – også da håpet var på sitt tynneste.

«UTEN AKTIV KREFT: Etter ein omfattande operasjon i sommar og lang tid prega av sjukdom, har eg i dag gode nyheiter. PETen viser at eg i dag ikkje har aktiv kreft. Det er nesten eit mirakel etter at eg fekk diagnosen uhelbredelig kreft for snart seks år sidan. No skal eg jobbe og leve livet og håpe at sjukdommen held seg borte i lang tid💃,» skrev hun da på Instagram.

Etter år der livet har handlet om behandling og overlevelse, ønsker Eli nå noe helt annet: hverdag. Arbeid. Planer. Fremtid.

– Nå håper jeg at jeg kan jobbe i mange år og leve et så normalt liv som mulig. Jeg tenker at jeg har fått en ny sjanse, så nå er det bare å gi full gass!

Hun er allerede i gang med foredrag, bokprosjekt og planer om å trappe opp arbeidsmengden etter jul. Responsen etter at hun delte nyheten på Facebook har vært overveldende, med tusenvis av hjerter og kommentarer.

For mange har historien hennes blitt et sterkt bevis på noe viktig: At håpet kan leve – selv når alt ser som mørkest ut.