Natt til onsdag opplevde Jørgine «Funkygine» Vasstrand og familien hennes et følelsesmaraton de sent vil glemme. Hunden deres, Tyra, skulle føde – og det som skulle være en lykkestund, ble raskt en nattsvart og dramatisk opplevelse fylt med både sorg, redsel og lettelse.

De siste årene har Jørgine blitt stadig mer lidenskapelig opptatt av hundekjøring og hundeliv. Selv har hun hundene Trym og Tyra, og forholdet deres til dyrene er sterkt og nært. Derfor ble det et voldsomt sjokk da første valp kom til verden – dødfødt og alvorlig skadet.

Det var starten på en natt preget av uro.

På Instagram beskrev hun følelsene familien satt med:

– For et døgn dere! Med massevis av grining. Av glede, redsel, sorg og stor lettelse.

Da det ikke kom flere valper og Tyra ikke hadde rier, forsto familien at noe var galt. De kastet seg i bilen og kjørte til veterinæren mens redselen vokste for hvert minutt.

Valper uten livstegn – og en mor som trengte hjelp

Hos dyrelegen viste både ultralyd og røntgen samme nedslående svar: De to gjenværende valpene var ikke i fødekanalen, og veterinærene fant ingen hjertelyd. Stemningen i rommet falt tungt – og Jørgine fortalte hvordan gråten igjen tok overhånd.

– Ultralyd og røntgen. Ingen av valpene lå i fødekanalen og hun hadde heller ingen rier. I tillegg hørte de ingen hjertelyd fra de to små. Så vi gråt igjen.

Tyra ble overlatt til veterinærene for et keisersnitt, mens familien dro hjem – redde både for om hunden deres ville klare seg, og om valpene fortsatt kunne reddes mot alle odds.

Timer med frykt – før alt snudde

Hjemme var stillheten tyngre enn vanlig. Familien satt og ventet på telefonen de ikke våget å håpe på. Når man har dyr man elsker, er venting noe av det mest smertefulle man kan oppleve.

Så – etter rundt to og en halv time – ringte telefonen. Beskjeden traff dem som et sjokk, men denne gangen av den gode sorten: Tyra hadde kommet seg fint gjennom kirurgien, og begge valpene var i live.

Det ble selvsagt nok et emosjonelt øyeblikk.

– Hva tror dere skjedde da? Riktig, vi gråt igjen. Satt rekord for den dagen tror jeg!