Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns forbruksgjeld aldri har vært høyere enn den var ved utgangen av oktober i år. Fra oktober 2024 til oktober 2025 steg den samlede forbruksgjelda med 4,7 milliarder og er nå på 175,7 milliarder kroner.

139,4 milliarder kroner av disse er rentebærende forbruksgjeld, som i hovedsak består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån.

PS. Lenger ned i saken kan du regne ut hvor dyrt det kan bli å utsette å betale ned på kredittkortet og forbrukslånet.

Tallene gjør at Gjeldsregisteret ikke ser lyst på den inneværende handlesesongen.

– I år som i fjor har forbruksgjelda økt betydelig gjennom høsten. I oktober er det den rentebærende delen, som hovedsakelig utgjøres av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, som øker mest. Det medfører en ekstra belastning på husholdningsbudsjettene, og øker risikoen for gjeldsproblemer, uttalte daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i forbindelse med framlegging av statistikken tidligere i november.

– Med «black month» november, og gryende julehandel, kan vi vente ytterligere vekst i forbruksgjelda ut året, la han til.

«Luksusfellen»-programleder og medgründer av Inkassoregisteret, Lene Drange, har lang erfaring med å hjelpe norske forbrukere med å håndtere og få oversikt over gjelda si. Hun forteller til DinSide at mange ender opp med å betale tilbake to og tre ganger av det de opprinnelig lånte.

– Hvis du havner på kjøret, kan regninga fort bli dyr. Du kjøper noe for 25 000 kroner, men det baller på seg og du ender opp med å betale 75 000 kroner, sier Drange.

Men det blir ikke bare dyrt, det tar også veldig lang tid å nedbetale kredittkortgjelda hvis du bare betaler minstesummen på tre prosent hver måned.

– Er økonomien stram, er det fristende å trekke kredittkortet eller bruke kjøp nå betal senere-løsninger for å betale for gaver og mat. Det kan fort bli dyrere enn du tror, dersom du ikke betaler raskt. I verste fall risikerer du å betale på kreditten i mange år, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef forbrukerøkonomi, til DinSide.

Forbrukerrådet er varsomme med å oppfordre folk til å kjøpe på kreditt eller å velge «kjøp nå betale seinere».

– Problemene oppstår når du ikke betaler kredittregningene i tide, og rentene begynner å løpe, sier Eriksrud.

Øker blant de yngre

Og spesielt blant yngre øker gjelda, forteller Drange.

– Vi ser stor vekst i aldersgruppa 18-29 år i inkassosaker, og det blir mer og mer vanlig med unge som bruker «betal seinere» når de handler. Det er også unge som betaler med kreditt når de bestiller mat på døra.

Drange sier det er bra at bankene har strammet inn på hvor mye de unge kan ha i forbruksgjeld, men advarer samtidig om at det ikke skal mange tusenlappene til før det blir veldig dyrt med kreditt.

Beskjed til over 900 000 nordmenn

– Det som er ekstremt skummelt for mange er at de har lite kunnskap om økonomi og da kan det bli tungt. Når du er ferdig på videregående skole og er blitt stor kunde hos kredittkortselskapet, er det lav sannsynlighet for å komme ut av gjelda.

Dersom du ikke klarer å betale ned gjelda, anbefaler Eriksrud å bruke Finansportalen fra Forbrukerrådet for å undersøke om du får lavere renter et annet sted.

– Mange som har gjeld på kredittkort og handlekontoer kan spare veldig mye ved å refinansiere til et forbrukslån eller i boliglånet, forklarer Eriksrud og advarer samtidig mot at refinansiering ikke må bli en sovepute.

–  Legg en god plan for å betale tilbake så raskt som mulig og unngå kredittgjeld i framtida, og be om hjelp om du trenger det. De som tilbyr kreditt er naturlig nok tjent med at vi ikke tar inn over oss hvor dyrt det egentlig er.

Tyr til kredittkortet

– Hvorfor velger mange kredittkort framfor andre løsninger når økonomien er stram, Drange?

– Det er vanskelig å si nei. I tillegg er det mye målrettet og aggressiv markedsføring av produkter som du oppfatter at du trenger eller som andre har. Vi forbrukere er også glade i å bruke penger, samtidig som man nesten ledes til å velge betal seinere når man handler.

Hun får støtte fra Eriksrud, som forteller at vi er inne i en tid hvor du blir utsatt for massiv markedsføring og manipulerende teknikker for å få deg til å kjøpe så mye som mulig, og helst på kreditt.

– Reflekter over hvordan dette treffer deg, og hva du kan gjøre for å ikke kjøpe for mer enn du kan eller bør.

– Får bein å gå på

Alle butikktilbudene og halv skatt på lønna gjør at pengene kanskje sitter mer løst enn vanlig.

– Halv skatt-pengene får fort bein å gå på. Noen blir veldig impulsive og tenker litt for seint at «oi, shit, nå klarer jeg ikke å betale kredittkortregninga. Hva nå?» sier Drange.

Hun forteller at Inkassoregisterets opplevelse er at veldig mange vil betale tilbake gjelda, men at det blir krevende når det kommer mange krav samtidig og man blir handlingslammet.

– Hvilke grep kan man selv ta for å redusere gjelda?

– Vi må øke bevisstheten rundt dette. Og folk må vite at kreditt ikke er det beste. Betal på den «gamle måten» med penger du har på konto. I tillegg har alle et ansvar om å lære opp hva kreditt innebærer.

– Spesielt de unge er kanskje ikke så flinke med økonomien, og da er det viktig å ta den praten med dem.