– Hodet mitt fungerer slik at jeg krisemaksimerer og tar sorger på forskudd, sier Ole Christoffer Ertvaag.

– Jeg frykter for hjerteinfarkt. Jeg vet ikke om jeg klarer dette her. Jeg er oppriktig bekymret for at det skal tette seg til her, legger Per Kjerstad til og slår seg på brystet. 

Psykodrama-gutta har inntatt sofaen i bygget der de vanligvis spiller inn podkasten sin, som nå også har blitt TV-serie på TV 2. 

De snakker åpenhjertig om noe de gruer seg til, men først og fremst gleder seg til.

Nitti minutter som kan kulminere i ellevill jubel, men også knusende skuffelse. Og det er nettopp denne nedturen gutta frykter.

For søndagens anledning blir et «Psykodrama» uten like, som garantert vil dukke opp i en eventuell sesong to av den elskede serien.

– Høres idiotisk ut 

Dette er historien om to bestekompiser, en fra Stavanger og en fra Tjeldsund i Troms, begge med en forkjærlighet for byens fotballag, Viking.

Men hvorfor og hvordan har Per Kjerstad fra nord blitt en ihuga Viking-supporter – så emosjonelt engasjert at han nå frykter for egen helse?

– Jeg ble jo kastet inn i denne galskapen for seks–sju år siden. Jeg fikk denne lidenskapen gjennom barna mine, og i løpet av mine 14 år i Stavanger har jeg blitt kjent med administrasjonen i klubben. De er veldig inkluderende og trivelige folk. Da er det lett å få et hjerte for klubben.

– Mange synes sikkert det høres idiotisk ut at det sitter en nordledning på stadion og heier på Viking, men sånn har det blitt, fortsetter Kjerstad. 

På søndag beveget han seg nervøst rundt i stua samtidig som Viking tok enda et skritt mot seriegullet.

– Jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt. Jeg var så stresset. Jeg måtte begynne med pusteøvelser midt i kampen. Jeg blir helt ko-ko av det.

En annen mann, og en av grunnene til at Kjerstad har blitt såpass engasjert i Viking som han er, er hans psykodrama-kompanjong, som han omtaler som et nervevrak, Ole Christoffer Ertvaag.

– Hvis du tar bort det som er enormt viktig – familie og helse – så er Viking det viktigste for meg, forklarer Ertvaag, som har elsket Viking hele livet.

Og hvis noen var i tvil på hvor viktig Viking er for guttene. Se på dette: 

– Vil dere helst ha gullrute for Psykodrama eller seriegull til Viking? 

– Hvis vi måtte velge? Gull til Viking, lett. Men ja takk, begge deler, sier de samstemte. 

– Beste øyeblikket i mitt liv

Mens Kjerstad satt med pusteøvelser i stua i oljebyen, var Ertvaag på kampen i Fredrikstad – der TV-produksjonen fanget opp en tydelig preget og urolig siddis.

– Vi så det stressede trynet ditt, du var jo livredd, humrer Kjerstad.

Ertvaag understreker at han hadde det tidvis vondt der han satt blant hjemmesupportere på langsiden.

Frykten for at favorittlaget skulle avgi poeng, var like stor som frykten for at han selv skulle bli utsatt for vold.

– Jeg var så langt unna å få bank, sier han og viser to små centimeter mellom fingrene.

Likevel var opplevelsen i plankebyen, sammen med 3000 andre Viking-supportere, noe han aldri vil glemme.

– Det var det beste øyeblikket jeg har hatt i hele mitt liv som Viking-supporter. Det var inni den hangaren der, konstaterer han.

En by som står stille

Øyeblikket i hangaren på Fredrikstad blir etter all sannsynlighet erstattet med opplevelsen av et seriegull på hjemmebane, men da må Viking slå Vålerenga på søndag.

En hel by trår nå varsomt.

– Alle prøver å være den beste versjonen av seg selv. Ingen tør å si noe feil. Alle sitter helt stille i båten. Nå er vi bare byens beste barn, forklarer Ertvaag.

Stille sitter ikke Viking-publikummet under søndagens kamp. Begge gutta tar med ungene sine på det som blir en opplevelse for livet.

– Jeg er der jo som far, så jeg må greie å holde meg rolig, sier Ertvaag.

– Du er en god far, men jeg tenker på søndag, så kommer den rollen som nummer to, skyter Kjerstad inn før begge bryter ut i latter.

I Psykodrama har vi blitt kjent med Kjerstad som den sinte og Ertvaag som den nevrotiske. Men hvordan er de når de ser fotball?

– Per er jo veldig sint, men blant masse folk på kamp begrenser han den nordlandske banninga si. Han sier veldig mye generelle ting, forklarer Ertvaag.

– Du sitter og roper på offside og hands. Du er aggressiv på kamp, og jeg er mer sindig, så det er faktisk snudd under kampene, legger Kjerstad til.

– Det er bare en fotballkamp

Selv om de drømmer om gull og Champions League-spill neste sesong – og allerede planlegger hvem som skal arrangere gullfest på søndag – ligger det en underliggende frykt gjennom hele intervjuet.

Når en hel by er klar for pokalheving, er også muligheten for et skikkelig antiklimaks til stede. Skrekkscenarioene er for lengst blitt tenkt på.

– Jeg tenker på hvordan jeg skal få ungene mine til å slutte å gråte når jeg gråter selv, sier Kjerstad, og gestikulerer en scene der han prøver å forsikre dem om at det bare er en fotballkamp, mens han selv er på gråten. Etter at Viking har tapt gullet helt mot slutten.

Uansett hvordan det går på søndag, er guttene evig takknemlige for Vikings prestasjoner i år. Selv om de fremstår nervøse, er de også optimistiske på at dette går veien.

– Jeg vil bare si takk til Viking som tar oss med på dette eventyret. Det at det faktisk skjer nå er et «psykodrama» uten like, avslutter Ertvaag.