Bardot var langt mer enn bare en filmstjerne. På 1950- og 60-tallet ble hun et globalt fenomen – et symbol på frihet, sensualitet og opprør i en tid der kvinner sjelden fikk ta den plassen hun gjorde. Samtidig skapte hun sterke reaksjoner, både for rollene hun spilte og for meningene hun senere ytret.

Det store gjennombruddet kom med filmen Gud skapte kvinnen fra 1956. Rollen gjorde Bardot til et internasjonalt sexsymbol og endret måten kvinner ble fremstilt på film. Hun spilte ofte i roller som var ladet med erotikk og selvstendighet, blant annet i Lykke til salgs og Privatlivets fred.

I løpet av sin rundt 20 år lange karriere jobbet hun med noen av Frankrikes mest anerkjente regissører, blant dem Jean-Luc Godard og Louis Malle. Bardot var også artist og ga ut flere musikkinnspillinger som ble populære i samtiden.

Allerede i 1973, mens hun fortsatt var en superstjerne, valgte Bardot å trekke seg helt tilbake fra filmbransjen. I stedet viet hun livet sitt til dyrevelferd og etablerte Brigitte Bardot-stiftelsen, som i flere tiår har jobbet for dyrs rettigheter verden over.

Hun ble kjent som kompromissløs og fryktløs i kampen for dyrene – men også som en person som ofte havnet i stormen på grunn av kontroversielle uttalelser.

Bardot ble flere ganger dømt og bøtelagt i Frankrike for rasistiske ytringer. I 2004 ble hun dømt etter uttalelser i boken Un Cri dans le silence (2003), der hun kom med hatske beskrivelser av muslimer.

Likevel var det ingen tvil om at hun forble en av Frankrikes mest kjente – og mest omdiskuterte – offentlige personer helt til det siste.

Brigitte Bardot i filmen Babette Goes to War, 1959.

Så sent som i høst ble Bardot rasende etter at falske meldinger om hennes død begynte å spre seg på sosiale medier. Da slo hun selv tilbake med en knallhard melding.

– Jeg vet ikke hvem idioten er som startet disse falske nyhetene om min bortgang i kveld, men vit at jeg har det bra og at jeg ikke har til hensikt å gi meg.