Foto: NTB

Wenche Myhre (78) er uten tvil en av Norges aller mest folkekjære artister, en levende legende som i mer enn seks tiår har satt dype spor i både norsk og internasjonalt kulturliv. Allerede som tenåring trollbandt hun publikum med sitt talent og sin karisma.

Siden den gang har hun utviklet seg til å bli en uunnværlig del av den norske kulturarven.

Med sitt smittende humør, sitt varme nærvær og en stemme som favner både det lekne og det inderlige, har hun gledet generasjon etter generasjon.

Wenche Myhre har levert alt fra fengende poplåter som får publikum til å synge med, til gripende ballader som berører de innerste følelsene.

Men Wenche Myhres betydning stopper ikke ved Norges grenser. Hennes karriere har også hatt et internasjonalt preg, og særlig i Tyskland har hun oppnådd enorm popularitet og suksess.

Hun har dermed klart det få norske artister har gjort før henne: å bli et kjent og kjært navn også utenfor hjemlandet. I fjor feiret hun hele 70 fantastiske år i bransjen.

En som har vært der for Myhre gjennom tykt og tynt i livets reise var storebroren hennes Reidar Myhre. Også han har hatt en musikalsk karriere som musiker og saksofonist.

I oktober delte Akershus Amtstidende at Reidar Myhre døde hjemme i Drøbak, lørdag 25. oktober, 80 år gammel.

Ifølge avisen var han et varmt og sympatisk menneske, som i flere tiår gledet Drøbak med musikken sin. I tillegg til å være saksofonist drev han platebutikk og musikkpub, men dro i tillegg i gang dansefester og konserter. I Drøbak brukte han også mye tid på Reidar Myhres Prima Band.

Lørdag sovnet han altså inn hjemme på sofaen. Ifølge kona Ellen Myhre (79) slet Reidar Myhre lenge med hjerte- og lungesykdom, men dødsfallet kom likevel uventet.

– Han var seg selv og klar i hodet til det siste, men dagen han døde klaget han over smerter i brystet. Han tok medisinen sin, så ble det helt stille. Da jeg ropte til ham, var det ingen respons.

– Det blir stille etter Reidar. Jeg savner ham fryktelig, sa Ellen til avisen.

Reidar Myhre vokste opp i Oslo sammen med lillesøster Wenche, og foreldrene Kjell og Else. Hjemmet var fylt av musikk til randen, og derfor ble det naturlig for barna å følge etter.

Han var saksofonist i grupper som Arman Sumpe Dur Express og Popol Vuh, forløperen til Popol Ace. Sistnevnte var Jahn Teigen stor frontfigur i.

Wenche Myhre og broren Reidar på scenen sammen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Sammen stod søsknene på scenen fra tidlig alder. De vokste opp bak scenen på luftmadrasser, fordi foreldrene ikke hadde råd til barnevakter.

– Jeg var sju år da Reidar og jeg begynte å jobbe på scenen. Vi jobbet i kiosk på dagen, badet, rodde, spilte og sang, har Wenche fortalt i tidligere intervjuer, ifølge Se og Hør.

Oppveksten deres sammen var fylt med musikk, latter og rampestreker. Wenche Myhre hadde et nært forhold til broren sin.

I et nytt intervju med Se og Hør åpner hun opp om den tunge tapet etter broren.

– Vi ble veldig sosiale, siden vi var «backstage» blant musikere og andre. Pappa hadde to jobber på den tiden. Han jobbet som bussjåfør i Sporveien, og om kvelden spilte han rundt omkring, deler hun til bladet om barndommen.

Hun minnes hans livet med sørgmodige og fine ord:

– Han hadde en spesiell tone, som var tøff og rå. Jeg har hørt ham på jazzkvelder og i begravelser. Hver gang ble jeg bergtatt av sårbarheten og uttrykket som også forklarte hvordan han var som menneske. Jeg kan bare takke og være glad for at jeg fikk ha en bror som Reidar, deler Myhre om storebroren.

Rett før Reidar Myhre døde fortalte han en vits, forteller Myhre åpenhjertig til Se og Hør:

– Han var utrolig, og var det snilleste og godeste mennesket jeg vet om.

Kondolerer så mye, Wenche!

Du beskriver broren din så fint.