Nok en gang er det klart for kong Haralds (88) tradisjonsrike nyttårstale. År etter år samler talen det norske folk foran TV-skjermene på nyttårsaften, og for mange markerer nok dette det endelige punktumet for året som har gått.

2025 fikk en dramatisk start for den norske kongefamilien, da dronning Sonja (88) i januar ble akutt syk under en skitur. Dronningen fikk seinere innlagt en pacemaker. 

Også kronprinsesse Mette-Marit har vært preget av sykdom i året som har gått. Tidligere denne måneden fortalte hun åpenhjertig at hennes kroniske lungesykdom hadde forverret seg betraktelig. 

Når kongen reflekterer over året som har gått i nyttårstalen sin, er samhold og fellesskap to verdier han vektlegger.

Han nevner også lagånden som har blitt vist på fotballbanen, spesielt etter at det norske herrelandslaget kvalifiserte seg til VM for første gang på 28 år.

Samtidig erkjenner han de globale utfordringene som preger vår tid, blant annet krig, klimaendringer og økende usikkerhet. 

Kong Harald oppfordrer folk til ikke å bli immune mot andres lidelse, og til å forsvare de demokratiske verdiene som Norge står for

lutt. Her ser vi Kong Olav holde nyttårstale i NRK-studio i 1968. Foto: Erik Thorberg / NTB

Kongen oppfordrer alle til å engasjere seg i «hverdagsdemokratiet», påpeker at ansvar ikke er gratis, men at det er verdt innsatsen for å bevare et levende samfunn. 

Han trekker fram 2026 som «totalforsvarsåret» – der fellesskap og solidaritet blir viktigere enn noensinne.

– Ikke like direkte

Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle mener årets nyttårstale har en tydelig annerledes tone enn i fjor. 

– I 2024 var kongen langt mer direkte da han innrømmet at året hadde satt kongeparet på prøve. I årets tale er han mer tilbakeholden når det gjelder utfordringene de står i, selv om 2025 på mange måter har vært vel så bratt, påpeker Vagle.

– I stedet snakker han mye om det som gleder dem og holder dem i gang, sier Vagle, og peker på at møter med folk rundt omkring i landet får en sentral plass i talen.

Kongen trekker blant annet fram besøket i Aremark, som han sier traff «ekstra godt i hjertet fordi det er så annerledes fra mye av det som preger vår verden for tida». 

Ifølge Vagle sikter kongen her åpenbart til det alvorlige verdensbildet, med krig og klimakrise, men hun mener det også ligger noe mer mellom linjene.

– Jeg er sikker på at disse folkemøtene, både i Aremark og andre steder, også betyr mye med tanke på alt kongefamilien står i privat, sier hun.

Kongen omtaler selv reisene rundt i Norge som «en effektiv kur mot mismot», noe Vagle mener gir et sjeldent innblikk i hvordan arbeidet påvirker dem personlig.

– Mismot har de nok kjent på i år, med tanke på både Høiby-saken, prinsessekontroverser og kronprinsessens sykdom. Det er tydelig at budskapet kongen formidler er at jobben og møtene med folk faktisk gir styrke, sier hun.

Ifølge Vagle framstår talen som mer varm og samlende enn problemorientert, og som et bevisst valg fra kongens side i ei tid der både kongefamilien og verden rundt dem er preget av uro.

Nyttårstalen ble avsluttet med en oppfordring til takknemlighet: 

«Da dronningen og jeg kjørte hjem fra Aremark i høst, var det enda en følelse vi satt igjen med, og som kanskje var den aller sterkeste: Takknemlighet. Og det vi er takknemlige for, det gjør vi gjerne en ekstra innsats for å ta godt vare på. Vel og merke når vi ikke tar det for gitt».