Det var et sterkt øyeblikk da Kong Harald denne uken åpnet et helt nytt, nasjonalt demensforskningssenter i Trondheim. Bak satsingen ligger et håp som deles av titusenvis av familier over hele landet: At vi en dag kan forstå – og behandle – Alzheimer og andre demenssykdommer.

For mange er demens ikke bare et medisinsk begrep. Det er en sykdom som sakte tar minnene, personligheten og hverdagen – både for den som rammes og for dem som står nærmest.

Det nye senteret, Nasjonalforeningens demensforskningssenter, samler sterke krefter under samme tak. Blant aktørene finner vi Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kavli-instituttet ved NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU og St. Olavs hospital.

Ambisjonen er høy: Å forstå hvordan demens oppstår i hjernen – og å utvikle bedre diagnoser, behandling og på sikt medisiner.

Fra nobelpris til pasientnært håp

Trondheim har allerede satt Norge på verdenskartet innen hjerneforskning. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser har i en årrekke forsket på hukommelse, tid og stedsans – kunnskap som nå kan bli helt avgjørende i kampen mot Alzheimer.

– Vi ser at vår grunnforskning på tidssans, stedsans og hukommelse er relevant for å forstå Alzheimer, og dermed komme nærmere å finne måter både å kurere og forhindre sykdommen på. Med Nasjonalforeningen for folkehelsen med oss på laget, er forbindelsen til pårørende og pasienter trygt ivaretatt, sier professor Edvard Moser.

– Dette handler ikke om å sitte alene

Også professor May-Britt Moser understreker hvor viktig det er at forskerne jobber tett sammen – fysisk og faglig.

– Forskning er ikke bare å sitte for seg selv som en Einstein og løse formler. Det krever en stor grad av kreativitet, og trene mangfold i tilnærminger, diskusjon og kommunikasjon. Det har vi nå med dette laget, som befinner seg i umiddelbar nærhet av hverandre her i Trondheim, sier hun.

En sykdom som rammer oss alle

Demens er i dag den sykdommen som koster samfunnet mest. Likevel har den i mange år blitt sett på som en naturlig del av det å bli gammel – noe som har bremset både forskning og utvikling av behandling.

Senterleder Asgeir Kobro-Flatmoen mener dette er et ansvar hele samfunnet deler.

– Dette er jo et samfunnsoppdrag – det er noe vi må stå sammen om. Vi er helt avhengige av at samfunnet ønsker at vi gjør det. At noe skal skje avhenger av at grasrota er med, både for å hjelpe de som er syke nå, og for å støtte den forskningen som kreves for at nye generasjoner skal slippe å få det samme.

Gir nytt håp for framtiden

I dag lever over 100 000 mennesker med demens i Norge – og langt flere er pårørende. Mange følger sykdommen tett, dag for dag, med sorg og maktesløshet. Nettopp derfor har åpningen av det nye senteret vakt så sterke reaksjoner.