TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» har igjen satt søkelys på den mye omtalte Bolivia-saken, der tre norske kvinner ble arrestert med kokain på flyplassen i Cochabamba i 2008. 

To av kvinnene kom etter hvert hjem til Norge. 

Madeleine Rodriguez ble igjen i Bolivia – først dømt og fengslet, seinere løslatt mot kausjon, men uten å få avsluttet saken eller tillatelse til å reise hjem.

Nå forteller Madeleines tvillingsøster Dagbladet hvordan saken har preget henne, familien og barna gjennom snart to tiår.

– Bare det å høre ordene («Bolivia-saken») gjør meg kvalm. Det knyter seg i magen, og kroppen reagerer før hodet rekker å tenke. For meg er dette ikke et begrep, ikke en historie, ikke en serie. Det er livet mitt. Det er 17 år med konstant uro, sorg og en følelse av å aldri få puste helt ut, sier Nikita Rodriguez.

– Aldri hel igjen

Nikita var 21 år da søsteren ble arrestert i 2008.

– Den dagen stoppet ikke bare livet hennes, vårt liv stoppet også. Som tvilling mister man ikke bare en søster. Man mister en del av seg selv. Det er et bånd som er vanskelig å forklare for dem som ikke har opplevd det. Da hun ble borte, ble jeg aldri hel igjen.

Ifølge familien sonet Madeleine åtte år i boliviansk fengsel under svært krevende forhold. 

Etter løslatelsen har hun i en årrekke levd på kausjon – uten dom, uten avklaring og uten mulighet til å forlate landet.

– Siden den dagen har vi levd i det jeg bare kan beskrive som ventemodus. Vi har ventet på svar, på avklaringer, på en slutt. Samtidig har vi levd livene våre videre på utsiden, mens hun har vært fastlåst i et fremmed land, i et system vi aldri har hatt kontroll over. Et system som er ustabilt, uforutsigbart og fullt av motsetninger. Ingenting har vært sikkert. Alt har vært midlertidig, sier Nikita.

Hun understreker at Madeleine har tatt ansvar for det som skjedde.

– Madeleine tok et valg den gangen. Det valget har hun tatt ansvar for. Hun sonet åtte år i boliviansk fengsel under svært tøffe forhold. Det er år som har satt dype spor i henne og i oss som familie. Etter det har hun vært ute på kausjon i mange, mange år, men uten frihet. Hun kan ikke reise. Hun kan ikke starte på nytt. Hun har levd i et juridisk tomrom, der saken hennes aldri har blitt ferdigstilt.

Har vokst opp uten mamma

I dag handler bekymringen ikke bare om Madeleine, men også om barna hennes. Hun er mor til fire. Den eldste bor i Norge.

– De har ikke sett hverandre siden dagen Madeleine ble arrestert. Et barn har vokst opp uten moren sin. Det er en smerte som aldri slipper taket, verken for mor eller barn. 

Vedkommende er kjent med Dagbladets omtale av situasjonen. 

De yngste barna bor med Madeleine i Bolivia. 

Familien frykter konsekvensene dersom hun må tilbake i fengsel før saken er avsluttet.

– Hver eneste dag lever vi med frykten for hva som skjer dersom Madeleine må inn og sone igjen før saken er ferdig. Hvis hun må tilbake i fengsel uten at dette er avklart, står barna i fare for å bli stående uten omsorg. I et land der systemene er svake og uforutsigbare, kan det få alvorlige konsekvenser.

Derfor er det nå opprettet en innsamlingsaksjon på Spleis for å dekke juridiske kostnader i Bolivia.

– Spleisen ble opprettet fordi vi rett og slett ikke har flere valg. Den handler ikke om å slippe unna noe, men om å avslutte noe. Om å få juridisk bistand lokalt. Om dokumenter, advokat, prosesser og beredskap rundt barna.

Vil være åpen

Tvillingsøsteren sier familien vil være åpne om pengebruken.

– Jeg kommer til å dele utviklingen i mine egne kanaler, blant annet på Snapchat og TikTok. Kvitteringer og dokumentasjon vil bli lagt frem. Nettopp fordi systemet i Bolivia er så ustabilt, ønsker vi å være ærlige om både fremgang, tilbakeslag og usikkerhet.

Oppmerksomheten rundt saken etter TV 2-serien beskriver hun som tung.

– For oss er dette ikke underholdning eller fiksjon. Det er traumer, tap og et liv som aldri fikk en ordentlig avslutning. Å bli tvunget til å gjenoppleve dette igjen, midt i høytiden, uten hensyn til pårørende, har vært ekstremt belastende.

Vil ikke se

Nikita har valgt å ikke se «Flukten fra Bolivia».

– Jeg har ikke sett serien, og jeg velger heller ikke å se den med det første. Jeg trenger ro i romjula, ro fra minner, fra telefoner og fra en historie som vi aldri har fått lagt bak oss.

Likevel, sier hun, finnes det ikke noe alternativ til å fortsette.

– Fordi dette handler om et menneske. Om ei mor. Om barna som fortjener trygghet. Og om en familie som har levd i uvisshet altfor lenge.