Det er ingen tvil om at Erik Bye har betydd enormt mye for mange nordmenn.

Født i New York i 1926 av norske foreldre, men da han var blitt seks år gammel vendte familien hjem igjen til Norge.

Han ble senere kringkastingspioneren som regjerte på TV-skjermen og kapret nordmenns hjerter helt fra 1950-tallet til han døde i 2004.

Året etter kom han på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.

Det er ingen vil om at Bye var hele Norges folkehelt.

Et eventyrlig liv

Erik Bye var en folkekjære kulturpersonlighet. I 2005 kom han på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann. Foran han lå Kong Olav V og Einar Gerhardsen på listen, det er derfor ingen tvil om at Bye har gjort stort inntrykk på oss.

Han brakte den store verden inn i den lille stua til oss hjemme i Norge. Vi husker godt programmene til Bye da vi satt klistret foran TV-skjermen.

«Vi går ombord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» er klassikere mange av oss husker godt.

Selv levde han et eventyrlig liv og var ofte mye ute på reiser.

Enda leses hans dikt, viser og fortellinger Norge rundt.

Felles for tekstene hans er at de alle er preget av en rå ærlighet og respekt for mennesket. Varme og kjærlighet, men understreker også hva et menneske er kapabel til å gjøre.

Bye var gift med politikeren Tove Billington Jørgensen fra 1953 til sin død. Han hadde stor kjærlighet for henne og uttalte at hun var «mitt livs kompass, navigatøren ombord.» Tove døde selv i 2008, fire år etter Erik Bye som ble 78 år gammel.

Sykdommen

Visesangeren og kulturpersonligheten Erik Bye ble rammet av brutal sykdom rett før sin død.

– Jeg har jo kreften, og den kjenner folk til. Det er ikke noe mer dramatisk enn at jeg nå er medlem av en vesentlig del av befolkningen som har kreft. Uvisst av hvilken grunn har et ukeblad greid å finne ut at jeg ble operert for kreft. Jeg har ikke vært noen kilde for at det kom ut, sa Bye i intervjuet med VG samme år han døde.

På slutten var han nesten blind og hadde store ryggproblemer. Til tross for daglig strålebehandling dukket han opp på Spellemannprisen samme år.

Kreften skulle ikke vinne.

– Tenker ikke på kreften

Musikken var med til og med når ting ble veldig tungt.

– Nominasjonen kom veldig overraskende for en mann på min alder. Jeg ga ut to CD’er i fjor, og begge fikk gode kritikker. Men de slo ikke helt an på salgsstatistikken. Den siste har ikke gått så aller verst. Bare det at vi har kommet så langt, synes jeg er forferdelig morsomt. Ikke bare for meg, men for hele ensemblet og alle som har vært med, sa Bye i forkant av Spellemannprisen.

De siste månedene tilbrakte Bye på Radiumhospitalet. Han ble godt tatt vare på her og hadde selv vært der mye gjennom årene og opptrådt. Derfor var det litt rart når han selv ble pasient der, syntes han. Men visesangeren takket de ansatte for å ta så godt vare på han.

– På Radiumhospitalet er jeg i de beste hender. Jeg tenker ikke på kreften, men jeg synes faktisk det er hyggelig å dra inn dit. Det er imponerende å se hvor profesjonelle og menneskelige de er. Du er ingen gjenstand. De viser stor romslighet, og det blir en vesentlig del av behandlingen. Det har mye å si, forklarte han.

Her på Spellemannprisen i 2003:

Detaljen på dødsleiet

Da Erik Bye ble så dårlig at han måtte legges inn på sykehuset var han midt i opptak til filmen om seg selv. Den fikk navnet «Giganten», men så ble Bye alvorlig syk.

Filmen følger kulturpersonlighetens liv de tre siste årene han levde.

Regissøren fortalte til Dagbladet om hvordan den døende visesangeren hadde ringt og spurt om de ville komme og spille inn sangen han hadde skrevet på den siste tiden.

Erik Bye spilte så inn låten «Drøm» fra sykehussengen rett før han døde.

Sangen avslutter filmen om hans liv.

– Vi ble enige om ikke å filme. Det var ikke tid og sted. Men Erik ville ha sangen i boks. Han gjorde to forsøk. Det første forsøket gikk ikke så bra. Men andre gang satt det. Og det er den versjonen publikum hører de siste minuttene av filmen, fortalte regissøren.

I filmen som ble sendt på kino fremfor TV-skjermen, kommer man nær Byes egne tanker og ord.

– Folk skal ha en følelse av å møte Erik Bye ansikt til ansikt. Det får man best i mørket i en kinosal, understrekte regissøren.

Erik Bye trakk sitt siste pust onsdag 13. oktober, 78 år gammel. Han etterlot seg en rik kulturarv vi fortsatt benytter oss av den dag i dag.

Saken fortsetter etter bildet.

Begravelsen

Over 1000 mennesker dukket opp i bisettelsen til Erik Bye.

– Hele det norske folk har mistet en farsskikkelse. Vi leter etter ord som kan utrykke hva han betød for oss. Hans varme smil og rause medmenneskelighet har gjort noe med oss. Han rørte ved strenger i oss som vakte både glede og sinne, sa Biskop Gunnar Stålsett under sin tale i bisettelsen til Bye, i følge NRK.

Videre påpekte Stålsett at Bye talte til folkets sjel.

Saken fortsetter etter bildet.

– Dere hadde han bare til låns

Sønnen Ola Bye holdt tale foran det norske folk:

– Alle følte nok et sterkt eierskap til ham, men det er nå slik at dere hadde han bare til låns. For oss var han både far, morfar og farfar, sa han i talen.

Videre delte sønnen at faren til tider hadde vært utfordrende å leve med, på godt og vondt. Men at han var en av de snilleste han visste om.

– Da han fikk beskjed om at han hadde uhelbredelig kreft sa Pappa: Det er ikke et spørsmål om man skal dø, men hvordan. Den siste tiden var Pappa bare vår, og vi vil alltid minnes de siste varme dagene vi hadde sammen.

Saken fortsetter etter bildet.

I 2005 kom Erik Bye på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann. Foran han lå Kong Olav V og Einar Gerhardsen på listen, det er derfor ingen tvil om at Bye har gjort stort inntrykk på oss.

Erik Bye brakte den store verden inn i den lille stua til oss hjemme i Norge. Vi husker godt programmene til Bye da vi satt klistret foran TV-skjermen.

La oss alle nå hedre denne fantastiske mannen.