Med et forsiktig smil, snur en tre år gammel jente seg mot kameraet.

De bitte små, røde skoene matcher sykkelen hun tviholder på. Bak henne er det skog og grønne enger.

– Han som tok det bildet av meg, er den samme mannen som misbrukte meg seksuelt, sier Lotte Hoel.

Dette – at hun lærte seg å sykle hos den eldre familievennen ute på landet – er 38-åringens aller første minne.

TRE ÅR: Med små, røde sko lærer Lotte seg å sykle på sin røde sykkel. Foto: Privat

Akkurat som i fotografiet, rommer Lottes liv en skygge. Mørke og forskrudde aspekter av det som skulle ha vært uskyldsrene, trygge barneår.

I dette intervjuet skal «Spillet»-deltakeren fortelle sin historie, som for mange kan være vond å ta inn.

Samtidig handler Lottes liv om kjærlighetens helende kraft. Om at traumene som er påført av andre ikke trenger å definere egne valg.

– Ofte har jeg fått spørsmål om hvordan jeg klarer å være takknemlig etter det livet jeg har hatt. Men fordi jeg har det livet jeg har i dag – med Erik – så føler jeg meg heldig.

Hun ser bort på ektemannen gjennom ti år, Erik Hoel (38), som har et gyllent drag over seg fra den lave høstsolen ute på Bygdøy i Oslo.

EKTEMANN: Lotte og Erik ble kjærester for 13 år siden. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Da hun knakk sammen etter dag to i TV 2-programmet «Spillet», var det ikke fordi hun ble stemt ut og måtte i kjelleren – men fordi hun følte seg utrygg uten sin klippe.

– Jeg sliter med å slappe av og være trygg uten Erik.

– Det går på oppveksten min. Den tryggheten jeg til enhver tid har i Erik, gjør at … Det blir kanskje feil å si at jeg ikke klarer å fungere uten ham, men det er jo det som er sant.

KNAKK SAMMEN: I «Spillet»-huset ble savnet av ektemannen for stort etter bare én dag. Foto: Skjermbilde / TV 2

Da Lotte og Erik var ni år, gikk de på samme barneskole hjemme i Trondheim, og var hverandres første kyss.

Barndomskjærestene ble atskilt da han og familien flyttet ut av byen, og hele 17 år gikk før de møttes igjen og ble kjærester på nytt.

– Siden den dagen har vi vært uatskillelige, sier de, og viser fram tatoveringene de har tatt som en markering av sin kjærlighetshistorie.

«Seventeen Years Break».

LIKE TATOVERINGER: Datoen 6. september 2013 markerer dagen Lotte og Erik ble kjærester – igjen. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
NORGESMESTER: – Jeg synes det er fint at det åpnes for å ta inn pokerspillere i reality, og spesielt kvinner. Det betyr mye, sier den tidligere NM-vinneren i poker som nå er å se i TV 2s «Spillet». Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Erik snakker med mildt blikk og rolig stemme.

– Lotte har nok alltid lett etter en som hun kan finne trygghet hos. For trygghet har hun ikke hatt i livet sitt.

Ektemannen har lest hele hennes saksmappe fra barnevernet. Dokumenter på dokumenter som er lagret i en pappeske på til sammen sju kilo.

Erik viser til en rapport som beskriver hvordan politiet tok seg inn i blokkleiligheten hjemme hos Lotte og moren, da hun var i samme alder som på bildet med den røde sykkelen.

– Blant masse tyvegods, narkotika og rusa mennesker, gikk den lille jenta på tre år rundt alene, gjengir han.

TV 2 har sett den aktuelle rapporten og samlingen av dokumenter.

I BELASTET MILJØ: – Mamma dealet veldig mye narkotika. Mange i politiet husker meg fra jeg var liten, og de sier at de synes det er fint at det har gått så bra med meg. Foto: Privat

Lotte sier at det ikke var uvanlig at politiet kom på døren.

– Jeg husker veldig godt at mamma alltid ba meg om å gjemme narkotikaen hennes under min pute og min madrass. Det er kanskje ikke så normalt for en liten jente.

– Jeg skjønte at det var noe galt, men jeg skjønte ikke hva det var. Bare at det var noe hysj-hysj mellom meg og mamma, noe det ikke måtte snakkes høyt om.

– Hvordan var livet hjemme i denne leiligheten?

– Det var utrygt. Veldig, veldig, veldig utrygt. 

– Jeg visste aldri hva jeg kom hjem til. Jeg visste virkelig ikke hva jeg kom hjem til. Jeg visste ikke om folk var rusa, eller om det var folk hjemme i det hele tatt.

TØFF START: – Mamma fortalte at hun rusa seg mens jeg var i magen hennes. Så det er jo et under at jeg har blitt OK, sier Lotte. Foto: Privat

Lotte forklarer at hun ofte ble kastet ut av leiligheten.

– Jeg måtte sitte ute og vente i seks-sju-åtte timer. Det kunne være full fest midt på dagen når jeg kom hjem fra skolen. Det lå folk med overdose rett foran ansiktet på meg. Det var veldig tunge perioder, og så var det litt roligere i andre perioder.

– Men det var alltid jeg som tok ansvar.

Lotte sier at før hun gikk på skolen, skiftet hun bleie på lillebroren, smurte sin egen matpakke, fant fram klær og passet på å se presentabel ut før hun gikk ut av hjemmet.

Hun minnes at hun nesten aldri fikk middag, og at rydding og rengjøring av den kaotiske leiligheten stort sett alltid falt på henne.

– Mamma kunne gi meg konkrete instrukser om hvordan ting skulle være, og ble fornøyd da jeg hadde gjort det riktig. Så kunne jeg få beskjed om å gjøre akkurat det samme dagen etterpå, men da få kjempekjeft for at jeg gjorde feil.

– Hun var så utilregnelig hele tiden. Jeg visste aldri når hun var blid, når hun var sint, eller hva hun ble sint av.

FORSKRUDD: – Det fineste minnet med mamma er fra en gang hun veldig lei seg. Hun lå hun i fanget mitt og koset meg mens jeg trøstet og strøk henne i håret. Det husker jeg, men det er jo også litt forskrudd. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Når moren bestemte seg for at den lille jenta hadde gjort noe feil, ble hun ifølge Lotte straffet hardt.

– Om jeg ikke støvsugde riktig, kunne jeg få husarrest i 14 dager. Mamma skrek og vrælte og stengte meg inne. Jeg turte ikke å si imot, men inni meg kjente jeg på så mye urettferdighet og håpløshet.

Lotte forteller at moren kunne ignorere henne totalt over lengre perioder. Som om hun ikke lenger fantes, men bare var luft.

– Det kan nesten kalles psykisk terror, sånn som hun holdt på til tider. Hun var skikkelig, skikkelig fæl.

Lotte forklarer at mishandlingen ikke bare var av psykisk art.

– En gang smalt hun til meg i ansiktet med knyttneven. Da ble jeg så satt ut at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg følte at hun hadde tatt ifra meg alt.

– Jeg var så forsvarsløs.

UTRYGG: – Mammas adferd opp igjennom har gjort meg veldig utrygg, til den dag i dag. For når folk har et reaksjonsmønster som er utilregnelig, så sliter jeg Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

AVHOLDS: – Vi drikker ikke alkohol, noen av oss. Jeg kan føle meg liten når folk blir fulle og rusa. Jeg takler det ikke, liksom. Jeg synes det er helt forferdelig. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

I helgene hendte det at de dro ut til en hytte på landet. Da skal Lotte ha blitt sendt bort til nabogården til to eldre, barnløse, ugifte og ensomme menn.

– Av og til ble jeg sendt hele veien ut dit alene, uten at mamma engang var på hytta. Så jeg ble overlatt der, og var fritt vilt for den ene av disse mennene.

Hjemme følte Lotte enten at hun var i veien eller at hun gjorde noe galt. Hverdagen i blokkleiligheten var totalt blottet for trygghet og kjærlighet.

Hos mannen i slutten av 60-årene var det annerledes.

– Han ga meg masse oppmerksomhet. Han ville høre på hva jeg hadde å fortelle om skolen. Han engasjerte seg veldig i meg, ga meg masse godteri, stakk til meg penger i skjul og tok meg med på bilturer.

Da Lotte lærte seg å sykle i bitte små, røde sko, knipset han et bilde mens hun smilte forsiktig mot ham.

UTSATT: Som treåring utsatt for omsorgssvikt, ble Lotte et lett bytte. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

– Jeg ble trygg på han, og det ble hans inngang. Jeg vet ikke hvor mange ganger det skjedde, men nok til at jeg ble vant til det.

Overgrepene pågikk fra Lotte var tre til ti år.

– Alltid når jeg dro ut dit, ble jeg misbrukt. Det skjedde på forskjellige plasser. Om det var på låven eller i hytta. Han hadde sine faste plasser der han gjorde sitt.

Som tiåring, da moren var ute på byen og festet, tok Lotte mot til seg og fortalte sin fem år eldre barnevakt om sin vonde hemmelighet.

– Etter mye fram og tilbake, sa jeg hva mannen hadde gjort med meg. Da bare så jeg på hele ansiktet hennes at hun skjønte greia.

Barnevakten varslet skolen, og dagen etter kom rektor inn i klasserommet og sendte Lotte hjem.

– Da tenkte jeg bare: «Nei, nå får jeg kjeft. Nå raser alt sammen». Jeg husker så godt den turen fra skolen og hjem. Det var helt forferdelig.

ÆRLIG: Lotte har tro på at det å snakke åpent om egne erfaringer kan hjelpe andre. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

I blokkleiligheten hadde moren kommet hjem fra fest.

– Mamma sa bare: «Jeg skjønte det. Det der har jeg alltid hatt en mistanke om», forteller hun.

Lotte blir stille.

– I voksen alder har jeg tenkt mye over de ordene. Da kunne hun jo ha prøvd å forhindre det på noe vis, men nei, det gjorde hun ikke.

Den da 76-årige – nå avdøde – mannen erkjente all skyld. TV 2 har sett dommen der mannen ble dømt til fengsel i ett år og tre måneder. 

Mannen slapp unna med 60 dager i fengsel, mens resten ble gjort betinget. 

Lotte ble tilkjent 20.000 kroner i erstatning for overgrepene.

– De pengene tok mamma og brukte på rus, sier hun.

Erik, som var på besøk hjemme hos Lotte da de var små, sier at han kjente at det luktet hasj i leiligheten. Selv fikk han lov av sine foreldre til å være med henne, men andre barn fikk beskjed om å holde seg unna.

Lotte forklarer at nesten ingen i klassen ba henne i bursdager, og ingen kom i hennes.

«For sånn var kulturen på 90-tallet», mener ekteparet. Folk holdt seg unna. De ville heller unngå å blande seg inn i andres problemer enn å melde sin bekymring til barnevernet.

UTE MED PODKAST: Ekteparet har nå kommet ut med podkasten «Sårbar med Lotte og Erik», som går i dybden på flere historier og episoder fra Lottes dramatiske oppvekst. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
LIVETS ENDRINGER: På Huk ytterst på Bygdøy har trærne skiftet farge. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Etter et tolv år langt liv med omsorgssvikt, var barnevernet omsider på saken med å trygge livet til Lotte.

Da moren fikk snusen i planene, skal hun ha tatt datteren ut av skolen og stukket av.

– Hun satt meg igjen alene på et hotell i Trondheim. Mens jeg gikk hvileløst rundt i gangene der og kjedet meg, møtte hun en fyr på en bar som tilbød seg å ta med mamma og meg til Syden, forteller Lotte.

Allerede neste dag skal de ha reist med den fremmede mannen til et feriested i utlandet.

– Det var helvete på jord. Fordi han fyren voldtok mamma, foran meg. Det kom politi med gevær på hotellet, og det var bare et helvetes kaos.

Den tolv år gamle jenta skal ha blitt tatt hånd om av en norsk familie på feriestedet, myndighetene ble koblet inn – og dagen etter ble moren og Lotte sendt hjem til Norge med fly, ifølge henne selv.

– På Værnes var det fullt av politi og barnevern, og de ransaket meg overalt på kroppen. Det var helt forferdelig. 

– Politiet tok mamma, og så tok barnevernet meg med i en grå Passat og kjørte meg rett på barnehjem.

STYRKE: – Erik har vist meg hvor trygt det er å være sårbar, å åpne seg opp og prate om ting. Være ærlig om alt jeg har vært gjennom og opplevd, at det faktisk er en styrke. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
BRENT BARN: – Jeg har fortsatt store problemer med å stole på folk. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Lotte ble boende på barnevernsinstitusjonen fra hun var tolv til fylte 19 år.

– Jeg kom fra det hjemmet jeg gjorde, og så ble jeg flyttet til et barnehjem som krydde av narkomane ungdommer. De kom inn på rommet mitt for å ruse seg, for der trodde de at de fikk være i fred. De brukte meg fordi jeg selv var så sterkt imot rus.

Hun forteller at moren en jul hadde klart å overtale de ansatte på barnehjemmet til å tro at hun hadde skikket seg. Nå ville hun gjerne invitere datteren hjem til seg på julaften for en koselig feiring.

Lotte tenkte at: «Kanskje det blir bedre denne gangen», for fortsatt fantes det et håp om at moren skulle snakke sant.

Hjemme i blokkleiligheten sluknet håpet – nok en gang.

– Mamma tok heroinoverdose på julaften. Hun datt og slo seg og blødde, og jeg måtte ringe ambulanse fordi jeg ikke fikk liv i henne. Så kom ambulansen, politiet og barnevernet på døren.

– Hun klarte liksom aldri å la meg få være i fred. Det var som om hun konstant måtte ødelegge en del inni meg.

VONDE MINNER: Julen rommer såre minner for Lotte. Her er hun på barnehjemmet i 15-årsalder. Foto: Privat

Lotte har kjent på bitterhet overfor moren fordi hun mener hun bevisst holdt henne unna sin biologiske far. 

Først som sjuåring fikk hun vite at han fantes, for moren ønsket ikke at de to skulle ha kontakt.

Som tolvåring fikk Lotte fire uforglemmelige dager med faren sin, i hans hjemby Molde – et av de få, virkelig store lysglimtene hun har fra sin barndom.

MED FAREN: Lotte og hennes biologiske pappa fra deres eneste, gode møte. Foto: Privat

Senere ble hun etterlyst av politiet, da hun rømte fra barnehjemmet og haiket med en trailer til Nordmøre i håp om å få se faren igjen. 

Det ble bomtur, for uten at Lotte visste det hadde faren nå flyttet til en annen kant av landet.

På nyttårsaften året etter, banket presten på døra hos Lotte på barnehjemmet.

– Han fortalte at pappa hadde tatt selvmord. Det var helt forferdelig. Jeg kjenner fortsatt på savn, og på bitterheten over at han ble tatt fra meg.

Mens Lotte snakker rolig og med fatning om alt det vonde, er det tydelig at Erik blir mer preget. 

Selv om han kjenner godt til konas historie, blir han tydelig rørt – og opprørt – av å høre den igjen.

BEVEGET: Erik får tårer i øynene av konas historie. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
KJÆRTEGN: Lotte tørker tårene fra Eriks øyne. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

– Det har alltid vært alvor for Lotte. Et knallhardt liv. Veldig tøft hele veien, sier han.

Lotte tørker en tåre av øyekroken til Erik, et tegn av mykhet som nok få andre fikk se under oppveksten.

Hun forteller at hun tidlig lærte seg å kamuflere sårbarheten sin, at hun heller ville være en som framsto sterk – i alle fall ikke som et offer.

På barneskolen husker Erik henne som en slags «Pippi Langstrømpe». En som var sterkere, raskere og flinkere enn sine jevnaldrende. Som ikke var redd for å slåss mot gutta, og som flere eldre gutter var redde for.

Slik fortsatte det. Når menn befølte kroppen hennes uten samtykke på byen, skallet hun dem rett ned for å symbolisere at: «Meg kødder du faen ikke med».

– Det var konstant krise og alvor i livet mitt. Det førte til at jeg utviklet en hardhet som beskyttelse. For hvem ellers skulle passe på meg? Jeg måtte beskytte meg selv, på min egen måte, forklarer Lotte.

FIGHTER: Det knallharde ytret har vært en beskyttelsesmekanisme i oppveksten. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Da hun møtte Erik igjen som voksen, hadde hun ikke hatt kontakt med moren sin på elleve år.

Men plutselig en dag ringte telefonen.

– Mamma har alltid glemt bursdagene mine. Hun har aldri brydd seg og prøvde ikke selv å ta noe kontakt. Ingenting. Men da hun ble syk, da tok hun kontakt.

Moren fortalte at hun var innlagt på sykehus med alvorlig leversvikt.

– Da gikk jeg en runde med meg selv. Hun hadde ingen andre, for hun hadde skjøvet alle menneskene i livet sitt bort fra seg. Så jeg tenkte: «Jeg klarer ikke at hun skal ligge alene og dø. Det fortjener ingen».

– Jeg bestemte meg for å gi henne en siste sjanse. Jeg ville prøve å være der for henne og gjøre slutten på livet hennes fin.

BLE KJENT: Lotte er glad for at Erik i voksen alder fikk bli kjent med moren, og at han også fikk se hvordan hun var. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Lotte og Erik besøkte moren på sykehuset minst en gang om dagen i ett år, før hun døde i 2013.

– På det året klarte hun å ødelegge så mye i meg, ved å love nye ting hun ikke kunne holde, spille på samvittigheten min, sette Erik og meg opp mot hverandre og ved å bruke meg – enten i form av penger eller tjenester.

For Lotte ble det en lettelse da moren døde.

– Hun har skapt så mange arr i meg som menneske. Hun har tatt så mye av personligheten min. Det som har vært iboende fint og trygt i meg, som tillit – det ødela hun. Jeg har null tillit til folk. Jeg går heller ut ifra at folk skal såre meg, og det er ikke sunt.

– Var det noen glimt av lys under oppveksten, noen gode minner du har av moren din?

– Nei, ingen. Det er ikke noe fint å hente, uansett hvor mye jeg prøver. Det kan gode være at det var rusen som ødela henne, men jeg klarer ikke å skille personen og rusen – for de to var alltid sammen.

BRYTER: «Jeg skal aldri manipulere. Jeg skal aldri bli som mamma», bestemte jeg meg tidlig for. Hun gjorde det hele tiden, til alle. Bare for å få ting sånn som hun ville. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Lotte ser verken trist, sint eller bitter ut når hun snakker om moren.

– Erik sier at jeg er nødt til å prøve å tilgi henne, for min egen del, men uansett hvor dypt jeg dykker, så klarer jeg ikke å tilgi. 

– Hun fortjener bare ikke de ordene.

Lotte har valgt å bruke moren som et eksempel, overfor seg selv, på hvem hun ikke ønsker å bli i livet.

– Mamma har alltid tatt dårlige valg for meg, og da går det en sta jævel i meg ved at: «Ikke faen om jeg skal ende opp dårlig på grunn av de valgene hun tok». Da har jeg heller villet klare å snu det og vise at: «Du klarte ikke å ødelegge meg».

Denne kampviljen hjalp Lotte til å bli norgesmester i poker i 2012 og også til å bli en av landets største bloggere.

FØLGER MED: Lotte og «Forræder»-deltaker Arve Juritzen på kjendisfest i Bergen. I bakgrunnen dokumenterer Erik det glamorøse øyeblikket. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
NÆRE: Lotte med årets «Spillet»-gjeng på pressevisningen på Gimle kino. I dag er hun nær venn med flere av spillerne. Foto: Aurora Pevik Haugnæss / TV 2

I dag følges hun av flere tusen i sosiale medier, der hun snakker åpent om blant annet psykisk helse og diagnosen endometriose, oppveksten og en hverdag som i dag er fylt med mye glede og humor.

I tillegg gjør hun seg bemerket som en sterk konkurrent i «Spillet» på TV 2.

– Jeg har alltid hatt en sterk vilje på at jeg skal klare meg i livet. Ja, man kan få tildelt ekstremt vanskelige kort her i livet, det har jeg fått selv. Men jeg kan velge å spille dem riktig, mener hun.

BØNNER OG LINSER: Lotte i aksjon i «Spillet». Foto: Pia Bråthen / TV 2

At hun møtte Erik igjen, mener hun også har bidratt stort til at livet utviklet seg i en sunnere retning.

– Før jeg møtte han, visste ikke at det var mulig å slippe noen så tett innpå meg. Jeg lot ingen få se sårbarheten min. Jeg slet med å være ydmyk, og var bare et knallhardt skall som skulle klare alt selv.

Hun tar tak i hånden til Erik.

– Men så klarte han med en gang å bare lirke frem og plukke ned vegg etter vegg etter vegg, skall etter skall. Til slutt lå jeg der i fanget hans og bare landet – helt strippet for alle murer. 

– Siden har jeg vært der, og nå vet jeg for første gang hva kjærlighet er.

SOM EN NY: – Jeg har blitt mye mykere og mer sårbar etter at jeg møtte Erik. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
GODE: Erik og Lotte nesten krangler om å være gode med hverandre. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Lotte forklarer at hun nok testet Erik mye helt i starten av forholdet, for å se om han også ville forsvinne – i likhet med de andre hun har vært nær i livet.

Men Erik forsvant ikke, han fortsatte bare med sin konstante varme – og gradvis aksepterte hun hans kjærlighet som et anker for sin egen, personlige vekst.

– Han har aldri dømt meg. Har alltid vist meg at: «Jeg skal stå i dette sammen med deg. Jeg kommer aldri til å dra noen plass». 

– Da jeg forsto det, og kjente inni hjertet mitt at han virkelig mener det, det var da jeg landet.

SAMMENSVEISET: – Vi to er som én, sier ekteparet. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2
NYE TIDER: Etter å ha bodd hele livet i Trøndelag, tok ekteparet denne høsten et drastisk valg. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

– Hvor bevisst er du på å være trygg overfor Lotte på grunn av hennes utrygge opplevelser i oppveksten, Erik?

– Jeg er nok bevisst på historien som ligger bak. Det er viktigere å trampe litt mer forsiktig enn jeg kanskje ellers ville ha gjort. 

– For hvis jeg plutselig blir ustabil, så tror jeg det skader henne mye mer enn for noen som har hatt en helt vanlig oppvekst. Det er jeg nødt til å være bevisst på, sier Erik, og legger til:

– Men det vokser du også på selv, som person, for jeg tror at absolutt alle i verden har godt av å være 100 prosent stabile til enhver tid.

MED I GJENGEN: Erik er med Lotte på alle tilstelninger som har med «Spillet» å gjøre, og er nærmest som en deltaker å regne selv. Foto: Aurora Pevik Haugnæss / TV 2

Ekteparet sier at de bruker mye tid på å snakke om egne følelser og reaksjonsmønstre, og at de hele tiden søker harmoni.

– Vi prøver å skape situasjoner hvor vi har det godt og trives. Vi lager en energi som plusser hverandre. Med en gang vi får irrasjonelle eller negative tanker, så prøver vi å plukke det bort. Det er vi veldig flinke til.

Et harmonisøkende tiltak var da Lotte og Erik i september flyttet fra Trøndelag til Østlandet for å bytte ut grått trønderklima med flere soldager ved Oslofjorden.

STOLT: Lotte ser på Erik, og sier: – Er han ikke fin? Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

På stranden i solnedgangen på Huk, er det liten tvil om at det er harmonien som nå råder i livet.

– Det er jo derfor jeg kjenner så sterkt på denne takknemligheten. Fordi den tunge oppveksten min var som å være stengt inne i en mørk, liten boks. 

Lotte smiler mot Erik.

– Så fikk jeg endelig slippe ut og se alle fargene – all kjærligheten.