Frida Eldebrink og hennes tvillingsøster Elin er blant Sveriges mest suksessrike basketballspillere. Etter en lang og innholdsrik karriere i utlandet, bestemte Frida seg for å avslutte profflivet og vende tilbake til Sverige. Men før det måtte hun ta farvel med sin mor på en måte som krevde enorm styrke.

Frida var bare sju år gammel da hennes mor, Marianne, startet et basketballag i deres hjemby Brunnsäng, Södertälje. Marianne, tidligere svensk juniormester i kulestøt og idrettslærer, var ikke bare Fridas første trener, men også hennes største støttespiller. Moren engasjerte seg dypt i døtrenes liv og karrierer.

Marianne fikk diagnosen ALS, en dødelig nervesykdom som gradvis lammer kroppens muskler. Familien Eldebrink ble kastet inn i en virkelighet preget av frustrasjon og hjelpeløshet. Det begynte med små tegn, som problemer med å gripe og artikulere ord, men utviklet seg raskt til fullstendig lammelse.

– Det begynte med hendene, hun fikk problemer med å gripe og mistet ting. Og tungen, som gjorde at hun ikke kunne snakke ordentlig. Mamma og pappa hvisket og tisket først, men vi så at det var noe som ikke stemte med mamma. Så samlet de oss alle og fortalte, og sa at det ikke fantes noen kur, forteller Frida.

Marianne Eldebrink, som alltid hadde vært åpen om sin sykdom, tok etter hvert beslutningen om å avslutte sitt liv på sine egne premisser. Hun ble medlem av Dignitas, en sveitsisk klinikk som tilbyr assistert selvmord til alvorlig syke pasienter. Marianne ønsket ikke å ende opp som en fange i sin egen kropp, ute av stand til å kommunisere eller bevege seg.

– Det siste året har vært veldig vanskelig. Jeg blir fortere sint og irritert når folk ikke forstår hva jeg mener. Jeg har alltid vært en fighter og er det fortsatt i dag, men nå orker jeg ikke mer, sa Marianne Eldebrink i et intervju med Aftonbladet.

I ukene før reisen til Sveits samlet Marianne sine nærmeste til avskjedsfest. Familien tilbrakte tre verdifulle dager sammen i Zürich, fylt med latter, gode måltider og minner. Frida beskriver disse dagene som noen av de fineste de har hatt sammen, til tross for den tunge anledningen.

Foto: Privat

Frida Eldebrink forteller at morens beslutning om å avslutte livet sitt var en lettelse for henne selv. Hun ønsket ikke å leve i smerte og frustrasjon over en kropp som ikke lenger fungerte. For Frida og hennes søstre var det en selvfølge å støtte moren i hennes valg, selv om det betydde å si farvel for alltid.

– Hun ville ikke havne i en situasjon der hun skulle ligge i en seng uten å kunne røre seg eller snakke, men være helt klar i hodet. Det er nok en skremmende tanke for mange. Nå fantes det en utvei når hun ikke hadde noen vei videre. Da hun hadde tatt beslutningen, ble det som en lettelse for henne, sier Frida.

– Og så tryglet hun oss om at vi ikke skulle hindre henne når hun følte seg klar.

– Det var tøft. Jeg ville jo ha mammaen min hos meg. Men jeg ville ikke at hun skulle lide.

Frida fulgte moren sin til Sveits for aktiv dødshjelp. Foto: Privat

I årene etter morens bortgang, finner Frida trøst i minnene om Marianne. Hun minnes henne som en energisk og kjærlig kvinne som alltid satte andre foran seg selv. Sorgen over tapet vil alltid være der, men vissheten om at moren fikk en verdig avslutning gir en form for fred.

HVA ER ALS? ALS, eller amyotrofisk lateralsklerose, er en alvorlig sykdom som angriper motornevrone i hjernen og ryggmargen. Dette fører til gradvis tap av muskelkontroll og til slutt død når pustemusklene svikter. Det finnes ingen kur for ALS, og sykdommen utvikler seg raskt.

Sveits er ett av få land hvor aktiv dødshjelp er lovlig, også for utenlandske statsborgere. Klinikker som Dignitas gir alvorlig syke pasienter muligheten til å avslutte livet på en verdig måte, etter nøye medisinsk vurdering og under strenge regler.

Aktiv dødshjelp er ikke lovlig i Norge. Dette gjelder både eutanasi (når en lege aktivt tar livet av en pasient) og assistert selvmord (når en lege gir medisiner til en pasient for at de selv skal ta sitt liv). Aktiv dødshjelp er forbudt i henhold til norsk lov, og det anses som straffbart å hjelpe noen med å ta sitt eget liv.

Straffeloven § 275 omhandler drap, og å hjelpe noen med å dø regnes som en form for drap eller medvirkning til drap i Norge.