
Foto: Paul S. Amundsen / NTB
Gjert Ingebrigtsen blir ikke tiltalt for brudd på idrettens regelverk, ifølge Norges Idrettsforbunds påtalenemnd.
Gjert Ingebrigtsen har hatt et turbulent 2025.
Han var svært sentral i det som kanskje er årets mest omtalte rettssak. Han var tiltalt for vold i nære relasjoner mot sine egne barn.
Etter den lange og intense rettsprosessen ble Ingebrigtsen dømt for kroppskrenkelse mot datteren.
Han ble dømt til 15 dager betinget fengsel, i tillegg til at han må betale datteren erstatning.
Under VM i Tokyo fikk ikke Ingebrigtsen akkreditering til mesterskap fra hverken det kanadiske, portugisiske eller norske forbundet. Det førte til at han dro hjem foran mesterskapets start.
Gjert Ingebrigtsen ble som kjent funnet skyldig for kroppskrenkelse mot datteren, hvor han ble dømt til 15 dager betinget fengsel.
Selv om rettssaken endte for flere måneder siden, betyr ikke det at konflikten i familien er løst. Nå har det dukket opp en ny, intens krangel.
I august sendte selskapet Tega AS, som eies av Gjert og Tone Ingebrigtsen, en søknad til Patentstyret om eneretten til varemerket «Ingebrigtsen metoden».
Brødrene Ingebrigtsen er sterkt uenige om at foreldrene skal ha enerett på «Ingebrigtsen»-navnet. De sendte inn en protest til Patentstyret.
– At han har enerett på dette, er ikke en oppfatning vi deler. Gjert Ingebrigtsen har heller ikke alene utviklet en original treningsmetode, har Ingebrigtsen-rådgiver Espen Skoland uttalt til TV 2.
Ingebrigtsen-brødrene krever at foreldrenes søknad blir avslått. Dette er deres argumenter:
Merket inneholder noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller lignende.
Når merket «Team Ingebrigtsen» benyttes for varer og tjenester som er omfattet av varemerkesøknaden, hovedsakelig varer og tjenester knyttet til trening og sportslige aktiviteter, vil «Ingebrigtsen» være egnet til å oppfattes som navnet til friidrettsutøverne Henrik Ingebrigtsen, Filip Ingebrigtsen og/eller Jakob Ingebrigtsen.
Merket «Ingebrigtsen metoden» er innarbeidet for varer og tjenester relatert til trening og sportslige aktiviteter.
Seksjonssjef i Patentstyret, Knut Andreas Bogstad, peker på hva som kreves for å få registrert et varemerke knyttet til sitt eget navn.
– Hovedregelen er prinsippet «først i tid, best i rett» for registrering av navn som varemerke. Et etternavn behandles som andre merker, med mindre det er et vernet slektsnavn. Det avgjørende er ikke bare hvem som søker først, men også hvem som kan dokumentere at navnet er brukt som varemerke først, og om det eventuelt er innarbeidet som varemerke, sier han til Nettavisen.
Denne uken kom det frem at Ingebrigtsen-brødrene har snudd i saken. Det ønsker ikke bare at faren ikke får patent på Ingebrigtsen-navnet – de vil ha patenten selv.
«Som bærere av det navnet denne varemerkesøknaden viser til, og med den tydelige personlige tilknytning og etablerte goodwill Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen har til begrepet og treningsmetoden som «INGEBRIGTSEN METODEN» viser til, kan det ikke anses tvilsomt at Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen har «bedre rett» til denne varemerkesøknaden enn selskapet Tega AS», heter det i et brev fra advokat Kristoffer Weltzien.
Tega AS er selskapet som foreldrene Gjert og Tone Ingebrigtsen eier i fellesskap.
Ingebrigtsen-rådgiver Espen Skoland bekrefter til VG at informasjonen stemmer, og ønsker ikke å kommentere noe mer utover det.
De siste månedene har det blitt vurdert om Gjert Ingebrigtsen har brutt idrettens regelverk, og om han skal straffes utenfor norsk strafferett.
Påtalenemnda i Norges idrettsforbund (NIF) har foretatt en vurdering om Ingebrigtsen skal motta en straff fra forbundet.
Fredag offentliggjorde nemnda at friidrettstreneren ikke vil bli tiltalt.
«Påtalenemnda i Norges idrettsforbund (NIF) har besluttet å ikke påtale forhold som gjelder trener Gjert Ingebrigtsen til Norges idrettsforbunds domsutvalg.
Norges Friidrettsforbund (NFIF) tar beslutningen til etterretning. Beslutningen er truffet etter at Norges Friidrettsforbund (NFIF) tidligere i år oversendte saken til NIFs påtalenemnd for vurdering av om det foreligger grunnlag for å reise påtale for NIFs domsutvalg i henhold til idrettens regelverk.
NFIF har som organisasjonsledd myndighet til å reise påtale direkte for domsutvalget, men har valgt å ikke benytte denne adgangen.»
– Dette vedtaket er viktig og riktig. Idretten må forholde seg til rettskraftige dommer, ikke drive et parallelt rettssystem basert på ensidige påstander som gjentas av de samme som allerede anklaget ham i retten, sier advokatene John Christian Elden og Heidi Reisvang til VG. De representerer Gjert Ingebrigtsen.
Det at Ingebrigtsen ble dømt for kroppskrenkelse av datteren førte til at forbundet ønsket en ekstern granskning.
– Friidrettsforbundet har konsekvent valgt å støtte én part i en familiekonflikt, uten å ta hensyn til Ingebrigtsens versjon eller rettens vurderinger. Det er uheldig og det svekker tilliten til forbundets objektivitet i denne saken, sier Reisvang.