
Sammen med lederen for Unge Skogfinner, Marikken Bruvold, klippet Dronningen over en snor kledd med bjørkenever – et symbol på både natur og tradisjon.
– Museet har blitt fantastisk flott. Det er som en katedral, med stolper som gir inntrykk av at vi er ute i skogen, sa Dronning Sonja ifølge Kongehuset mot slutten av besøket.
Museet skal fortelle historien om skogfinnene, en av Norges fem nasjonale minoriteter. Gjennom utstillinger, arkiv og kulturformidling skal besøkende få innsikt i hvordan de levde, arbeidet og bevarte sine tradisjoner gjennom århundrene.
– Her formidler man historien til skogfinnene på en fantastisk fin måte. Jeg håper mange vil få glede av og mer kjennskap til skogfinnene sin kultur, sa Dronningen, og la til:
– Det er ganske fascinerende å dykke ned i noe man ikke kjenner veldig godt, men som man blir kjent med.
Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoffet
Skogfinnene har historisk sett vært en viktig del av Norges mangfold. De kom opprinnelig fra Finland på slutten av 1500-tallet, via Sverige, før de slo seg ned i det sørøstlige Norge fra 1640-årene.
Dronning Sonja understreket hvor viktig det er å ta vare på den skogfinske arven, og beskrev den som en naturlig del av norsk historie og identitet.
– Den skogfinske kulturen er en del av Norge sin historie, noe vi må ta vare på, sa hun.
Etter snorklippingen fikk Dronningen omvisning både ute og inne i det nye bygget, som er tegnet med inspirasjon fra naturens former og skogens stillhet. Hun avduket også en utendørs kunstinstallasjon av kunstneren Tore Hansen.
Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoffet
Åpningsdagen ble markert med både taler, musikk og ekte skogfinsk mattradisjon. Gjestene fikk servert den tradisjonelle retten Motti – ristet havremel – sammen med stekt flesk, fleskefett og tyttebær.
Det nye museet, som ligger på Svullrya i Grue kommune i Innlandet, skal være et samlingspunkt for alle som ønsker å lære mer om skogfinnenes liv og kultur.
For mange av de fremmøtte var åpningen et sterkt øyeblikk – en feiring av både kulturarv, fellesskap og tålmodighet.