
Han er kjent som skiløper, «Mesternes mester»-vinner og en inspirerende foredragsholder. Øystein «Pølsa» Pettersen har i flere år brukt sin stemme til å spre budskap om mestring, lagbygging og ekte livsglede. Denne uken har han nok en gang vist hvorfor så mange setter pris på ham – men denne gangen deler han også en vond og rørende opplevelse.
På Instagram forteller Pettersen at han nylig besøkte Ålgård og Gjesdal kommune, hvor han fikk møte både barn, ungdom og foreldre. Han beskriver dagen som «fantastisk» – med high fives, klemmer, sang og idrettsglede. Likevel var det noe som traff ham ekstra sterkt.
«Det gjør fryktelig vondt. Og nettopp derfor fortsetter jeg,» skriver han innledningsvis.
Pettersen holdt innlegg for hele 700 ungdomsskoleelever fordelt på to økter, og for 550 voksne senere på dagen. Temaet var blant annet lagbygging og den viktige forskjellen på å bare være «invitert» og faktisk «inkludert».
Han deler at flere ungdommer tok kontakt etterpå med historier som gjorde sterkt inntrykk. Mange beskrev følelsen av å stå midt i et fellesskap, men likevel være alene.
«Ungdommenes meldinger i etterkant gjør vondt. For de bekrefter at de står i dette daglig. De føler seg alene. Sammen med andre,» skriver han.
Ekstra sterkt ble møtet med to unge jenter som kom bort etter foredraget. De ville egentlig bare si takk, men da de ble sett og møtt, kom tårene. Pettersen forteller at han endte opp med å holde rundt dem, mens de gråt sammen.
Han legger heller ikke skjul på at også foreldrenes historier gjør sterkt inntrykk: «Det gjør vondt å lese enkelte av foreldrenes kamp mot ungdommenes fortvilelse og utenforskap.»
Samtidig understreker han at dette også er grunnen til at han fortsetter å reise rundt med sitt budskap. Han finner styrke i å se hvor mange gode mennesker som jobber for å skape inkludering, fellesskap og trygghet for barn og unge.
«Takk for innsatsen din, for dette må vi løse sammen. Og du er viktig,» skriver han.
Mot slutten deler han en liten oppmuntring til følgerne sine. En av deltakerne på koret lurte på om de kunne synge sangen «Livsglede» dagen før, men måtte vente til dagen etter. Pettersen sender derfor ut en oppfordring til alle om å ta med seg livsglede inn i hverdagen.
«I dag er i morgen. Så jeg sender deg ut i dagen med tillatelse til å både synge og vise livsglede. Det vil både du og vi nyte godt av. Gå ut i dagen og gjør greia di skikkelig.»
