Ordningen kalles «omstillingsytelse», og er ment å gi økonomisk trygghet i en overgangsfase. Likevel vekker tallene reaksjoner.
Ifølge Stortingets administrasjon har 26 tidligere stortingsrepresentanter fått innvilget ytelsen, men én av dem har allerede fått ny jobb og er dermed ute av ordningen. Det betyr at 25 personer fortsatt mottar etterlønn.
– Det er 26 tidligere stortingsrepresentanter som er innvilget omstillingsytelse, opplyser Stortingets administrasjon til Vårt Land.
Ordningen gir 66 prosent av stortingslønnen i inntil seks måneder fra nyttår, noe som tilsvarer rundt 400.000 kroner. I tillegg kunne de tidligere representantene søke om full stortingslønn i tre måneder fra september til årsskiftet, ifølge TV 2.
Totalt kan dette gi over 700.000 kroner utbetalt per person.
En av dem som har fått innvilget etterlønn er tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Hun stilte til valg i Hedmark, men ble ikke gjenvalgt til Stortinget.
Dersom en av mottakerne får seg ny jobb, faller retten til etterlønn bort umiddelbart.
For å ha rett på ytelsen stilles det krav. Politikerne må kunne dokumentere at de:
– aktivt søker jobb– bygger kompetanse gjennom studier
– eller starter egen virksomhet
Det er også mulig å kombinere disse alternativene.
Flertallet av dem som mottar etterlønn ble ikke gjenvalgt, mens noen selv valgte å takke nei til en ny periode på Stortinget, ifølge Vårt Land.
Blant navnene finner vi flere kjente profiler, blant annet Marit Arnstad, Lan Marie Nguyen Berg, Kjell Ingolf Ropstad og Christian Tybring-Gjedde.
Listen rommer representanter fra både Sp, Høyre, KrF, SV, Venstre og mindre partier.
I kommentarfeltene på sosiale medier reagerer mange på kontrasten mellom vanlige arbeidstakere og tidligere toppolitikere.
Flere peker på at få nordmenn har tilsvarende sikkerhetsnett dersom de mister jobben, og stiller spørsmål ved om ordningen bør endres.
Samtidig understreker Stortinget at ordningen er vedtatt politisk og ment å sikre en ryddig overgang til arbeidslivet utenfor politikken.
