Mette Frederiksens tøffe nyttårstale: Ett år i fengsel – så ut av Danmark
Jule- og nyttårshelgen er tradisjonen tro tiden der de skandinaviske statsministrene leverer sine taler til nasjonen.
Men forskjellene mellom sosialdemokratiske Mette Frederiksen (Danmark) og Jonas Gahr Støre (Norge) og den konservative Ulf Kristersson (Sverige) er mindre enn ulikheten mellom den kvinnelige danske statsministeren og hennes mannlige kolleger.
Mens Støre og Kristersson beskriver en urolig tid, leverer Mette Frederiksen et uvanlig tydelig svar: En omfattende utvisningsreform der «enda flere kriminelle utlendinger skal sendes ut av Danmark» – og der alvorlig kriminalitet med minst ett års fengsel skal bety utvisning, «uansett hvilken tilknytning de har til Danmark
Mette Frederiksens tøffe nyttårstale: Ett år i fengsel – så ut av Danmark
«Innen lenge presenterer regjeringen også en omfattende utvisningsreform. Den vil bety at enda flere kriminelle utlendinger skal sendes ut av Danmark», sier Mette Frederiksen i nyttårstalen.
Hun gjør det i et språk som ikke etterlater mye rom for tolkning: «Til dere som er kommet hit og begår kriminalitet: Dere skal ikke være her.»
Og hun knytter det til en konkret terskel som vil bli lovfestet: Regjeringen foreslår at utlendinger «utvises hvis de begår alvorlig kriminalitet og dømmes til minst ett års fengsel – uansett hvilken tilknytning de har til Danmark».
Befriende å høre politikk fra en politiker
Uansett om man er enig eller uenig med den danske statsministeren, så er det befriende å høre klar tale og politikk fra en politiker. Man kan mene at grensene bør gå andre steder. Men man kan ikke late som om dette er utydelig.
Portretter
TALEFØRE: Store forskjeller på jule- og nyttårstalene til Jonas Gahr Støre (Ap), Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) og Ulf Kristersson (Moderaterne).
Dessverre er politiske nyttårstaler blitt en søtsuppe med litt fellesskap, litt håp, litt alvor – og minst mulig friksjon.
Men politikk er ikke stemning. Politikk er prioriteringer, konfliktlinjer, interessemotsetninger og valg. Og i et Europa som presses av kriminalitet, migrasjon, prisstigning og krig, er det ikke nok å be folk om å stå sammen. Ledere må også våge å si hva de vil gjøre.
Frederiksen gjør noe sjeldent i samme bevegelse: hun peker på problemer – og hun tar ansvar. Om dyrtiden sier hun rett ut: «Vi har ikke gjort nok i forhold til de høye matvareprisene. Det skal være annerledes. Og det er mitt ansvar.» Og hun følger det opp med handling: «Det gjør vi nå.»
Denmark’s Prime Minister Mette Frederiksen delivers the New Year’s speech at Marienborg in Kongens Lyngby, on January 1, 2026. (Photo by Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / AFP) / Denmark OUT
KONKRET OG HARD: Den danske statsministeren Mette Fredriksen holdt sin tale på Marienborg i Kongens Lyngby. Foto: MADS CLAUS RASMUSSEN
Det er ikke bare en fortelling om at verden er blitt vanskelig. Det er en erkjennelse av at politikk kan være for svak, og at det faktisk finnes politiske grep som kan tas. Hun erkjenner samtidig at ikke alt kan styres: «Vi kan ikke styre de globale råvareprisene. Men vi kan dempe noen av konsekvensene.» Det er en sjelden kombinasjon av realisme og ansvar.
Dyre matvarer, ulike løsninger
Både i Sverige, Danmark og Norge er dyre matvarer et problem for mange.
Den danske statsministeren foreslår konkret et matvaresjekk – altså et kontantbeløp – til alle dansker, og kutt i moms på matvarer og grønnsaker for å få ned prisene.
Den svenske statsministeren halverer matmomsen. og erkjenner at lønninger og pensjoner har strekt til mye mindre når maten har blitt dyrere og inflasjonen gjorde kjøtt og kaffe til «rene luksusen».
Les også: Ulf Kristersson
I statsminister Jonas Gahr Støres tale får internasjonal uro skylden for de høye matvareprisene, og talen inneholder verken selvkritikk for de høye matvareprisene eller forslag til løsninger.
Mangel på selvkritikk og tiltak
Sammenlign dette med Jonas Gahr Støres nyttårstale. Støre er alvorlig og troverdig når han beskriver trusselbildet, og særlig når han sier at «verdens uro når helt inn i livene våre» og at «vi merker høye priser i nærbutikken».
Problembeskrivelsen er tydelig. Men der Frederiksen gjør dyrtiden til politisk selvkritikk og konkrete grep, blir den norske talen i større grad en påminnelse om at verden er urolig og at fellesskapet må være sterkt. Støre skriver uro inn i et større trygghetsnarrativ – snarere enn å bruke nyttårstalen til å levere en tydelig nå gjør vi dette-pakke.
Les også: Jonas Gahr Støre
Sverige ligger et sted midt imellom. Ulf Kristersson beskriver hvor hardt inflasjonen har truffet: «Lønn og pensjon har strukket til mindre når mat, bolig og mye annet bare har blitt dyrere.» Men han kommer også med tiltak, som 50 milliarder kroner mer til kommunene.
Og han leverer et konkret grep mot høye matpriser: «Vi halverer matmomsen.»
Det er handlekraft, men det er verken tydelig selvkritikk eller et politisk oppgjør.
Tydelig der det gjør vondt
Det som gjør Frederiksens tale politisk interessant, er at hun også tør å være tydelig der friksjonen er størst: i spørsmålet om kriminalitet og innvandring. Mange europeiske ledere snakker om verdier uten å våge å koble dem til konsekvenser.
Frederiksen gjør det motsatte: hun sier at fellesskapet forutsetter regler – og at reglene har en pris for dem som bryter dem. «Til dere som er kommet hit og begår kriminalitet: Dere skal ikke være her.»
Det er mulig å mene at det er for strengt. Det er mulig å mene at ett år er feil terskel, og at tilknytning bør telle mer. Men som politisk lederskap er dette noe stadig færre statsministre tør å være: tydelig. Og enda sjeldnere: tydelig og selvkritisk.
Den som ønsker seg mer politisk klarhet i Skandinavia, bør legge merke til hva som faktisk skjedde i København: en statsminister som sier «vi har ikke gjort nok», tar ansvar – og legger fram konkrete vedtak som velgerne kan vurdere, støtte eller forkaste.
I en tid der demokratier presses, er det ikke nok å levere varme ord om fellesskap. Politikere må også våge å si: Vi har ikke lykkes godt nok. Det er mitt ansvar. Og dette er det vi gjør nå.
