– Gjengene rekrutterer eller utnytter barn på en måte vi ikke har sett tidligere. Det er mer systematisk, mer som en forbruksvare, sier Camila Salazar Atías til Dagbladet. 

Hun er kriminolog og en av Sveriges ledende eksperter på gjengkriminalitet. Hun jobber forebyggende med ungdom på Fryshuset i Stockholm.

Kripos har sett en tydelig økning i rekruttering av barn de siste to åra, og har avdekket hvordan det foregår. I Sverige har trenden hatt fotfeste i noe lengre tid.

– Vi har sett at det skjedde noe etter en lovendring i 2022. Før var det strafferabatt for unge mellom 18 og 21 år ved alvorlig kriminalitet. Da denne ble tatt bort, så man en enorm økning med yngre personer som begikk disse grove lovbruddene. Det har vi ikke forsket på, men det er en teori. 

Samtidig peker hun på at man har sett samme tendens i Norge, uten at vi har hatt samme lovendring – som kan tyde på at trendene sprer seg over grensa, slik Europol har advart om.

– Vanskelig å si

Ved å bruke barn til å utføre voldshandlinger, er det også større risiko for feil – men man ser at gjengene er villige til å ta den risikoen, påpeker hun. 

– Kanskje for å slippe å bli tatt selv eller at man ikke har den type bakgrunn. Det som er vanskelig å si sikkert er hvordan det har spredt seg og fått det omfanget vi ser i dag. Barna, men også jenter, går under radaren for vi forventer ikke at de skal utføre så grove handlinger og det gjør at de kan nærme seg sine ofre uten at de mistenkes for noe.

Hun peker på at den digitale utviklingen har gått fort, og at for barn er den digitale verden og den virkelige verden i ett.

– Det blir en ny dimensjon. Der kommer det tilbud om å tjene lette penger og plutselig er du i en veldig gal situasjon. De er mye mer utsatt og eksponert. Egentlig er jo barna ofre i dette, hvor vi som samfunn ikke har lykkes i å beskytte dem fra å bli utnyttet på denne måten, sier Salazar Atías.

Hun forklarer at barna blir lokket eller lurt inn i noe de ikke helt har forstått, og de kriminelle spiller på stress og frykt. Det som kan virke harmløst, viser seg å være noe helt annet og det oppleves å være for seint eller for vanskelig å komme seg ut av situasjonen. 

– Det er trusler mot dem og familiene deres. De viser hvordan andre barn har blitt torturert og drept. Da er det vanskelig for dem å se veien ut. 

Mistenker mørketall

Hun gir et annet eksempel: 

– De blir lurt ved at de for eksempel skal få betalt for å flytte på noe. Så blir dette borte og de anklages for å ha tatt varene og at de skylder flere hundre tusen kroner. Så blir andre oppdrag en måte å betale gjelden på. Men egentlig er det gjengen selv som har tatt varene. 

Hun tror det finnes mørketall på hvor mange foreldre som har betalt ut penger for å få slutt på slike trusler.

– Gjør vi som samfunn nok for å beskytte barna? 

– Nei, vi gjør ikke nok. Jeg synes vi ser det veldig svart-hvitt. Kriminaliteten som begås er alvorlig og jeg forstår at man må ta hensyn til ofrene, men det er også viktig at vi har innsikt i hvordan barn blir lurt og utnyttet og at vi husker at de er barn.

Salazar Atías mener vi i større grad må stille spørsmål ved hvordan vi som samfunn beskytter barna våre og hvilke krav vi stiller til leverandører av sosiale medier, all den tid vi vet hvordan algoritmene påvirker barna negativt.

– I dag opplever jeg at vi skylder mye på barna og ikke tar ansvar for at vi ikke har lykkes med å beskytte dem. Det synes jeg er problematisk.

– Skal ikke være nødvendig

Den svenske regjeringen har foreslått å senke den kriminelle lavalderen til 13 år, og at flere soner straffen i fengsel framfor ungdomshjem. 

– På den ene siden kan du si at det er en måte å beskytte dem på, fordi de ikke er like lette å nå i fengsel. Men på den andre siden kan det virke mot sin hensikt.

Hun forklarer at Danmark har senket den kriminelle lavalderen, uten at det har hatt ønsket effekt. 

– Det skal ikke være nødvendig å gjøre samme feil, sier hun. 

Dagbladet har tidligere snakket med svensk politi og den tidligere topp-politikeren Ali Esbati, som trekker fram forebygging som noe av det viktigste for å stoppe utviklingen. Camila Salazar Atías deler den oppfatningen.

– Vi må tidlig jobbe med forebygging, det må få minst like mye plass som det repressive. Vi må tilby noe bedre enn det gjengene har å tilby.

Hun skulle ønske alle de svenske partiene ble enige om hvordan man skal bekjempe gjengkriminaliteten på best mulig måte. 

– Om gjengkriminalitet er et symptom på et samfunn som feiler og ikke fungerer, må vi se på hva vi må gjøre bedre som samfunn og ikke hvordan vi skal fortsette å straffe de som feiler – uten å korrigere feilen. 

Gjengeksperten tegner følgende bilde:

– Det blir som å sette en bøtte under en dryppende kran, uten å reparere den. Akkurat nå renner det over, men vi har hentet tre bøtter til ved å tredoble fengselsplassene. Samtidig drypper det jo fortsatt.

Vi ender med å se på gjengene som problemet, framfor å se det helhetlige problemet i samfunnet, mener hun.

– Jeg tror vi kan bli litt blinde på det. Det blir et «oss» og «dem». Gjengen mot samfunnet. I stedet for å si at gjengen også er en del av samfunnet. Gjengen er våre barn som har vokst opp i dette samfunnet. Det blir lett å si «forsvinn, ikke vær en del av oss» og ikke tenke på vår egen rolle oppe i dette.

Ved Fryshuset i Stockholm hjelper de barn og unge voksne ut av gjengmiljøet. 

– Mange har flere ulike og sammensatte problemer. De har behov for psykolog, trenger hjelp med sitt kriminelle tankemønster, kanskje har de et rusproblem. Noen har problemer med relasjoner og familie. Så det kan oppleves som veldig mye og uhåndterbart. Så vi prøver å sortere ideer steg for steg og hjelpe med å finne en vei ut.

Hun beskriver det å bygge et trygt sted med trygge voksne, hvor man får hjelp med alt fra å finne bolig til å ha noen å snakke med.

– Man ser at det fungerer for å få folk ut av kriminalitet.