Lille julaften pleier for mange å være fylt av forventning, tradisjoner og varme minner. For Jan Thomas er dagen blitt noe helt annet. I et sterkt og personlig Facebook-innlegg deler han nå sorgen, savnet – og kjærligheten til moren han mistet.

I stedet for pinnekjøttlukt og barndomshjem sitter Jan Thomas alene på balkongen sin i Mexico, med kaffekoppen i hånden og palmetrær i mørket. Det er stille. Og tankene går hjem.

– Julen forandret seg for alltid da jeg mistet deg, og kanskje er det derfor jeg ofte rømmer den, for alt blir så forsterket, savnet, lengselen og minnene, skriver han.

Minnene fra barndommen sitter i kroppen

Han tar følgerne sine med tilbake til en tid da lille julaften betydde noe helt annet. En tid med latter, spenning og forventning sammen med moren – og broren Bjørn.

Kontrasten til livet i dag er stor. Savnet er fortsatt like sterkt, selv om årene har gått. Og sorgen kommer ekstra tett på i julen.

– Jeg elsker deg, jeg savner deg, og jeg bærer deg med meg i alt jeg er, skriver han videre.

Har funnet ny trygghet i livet

Selv om sorgen fortsatt er der, er innlegget også fylt av takknemlighet. Jan Thomas understreker at han har det bra, og at han i dag er omgitt av mennesker som betyr alt for ham.

Han trekker frem både venner og familie – men aller mest kjærligheten i livet sitt. Harlem og Tyr, som han beskriver som tryggheten, støtten og fremtiden.

– Harlem er den som passer på meg, støtter meg og sier ifra når jeg blir litt mye, skriver han ærlig, før han legger til at han skulle ønske moren hadde fått møte dem begge.

Neste år skal Jan Thomas gifte seg, og det er tydelig at kjærligheten gir ham styrke – også i sorgen.

En påminnelse til alle som leser

Mot slutten av innlegget vender han blikket utover, og kommer med en stille oppfordring til alle som fortsatt har foreldrene sine i live.

– Til dere som fortsatt har foreldrene deres, hold dem litt ekstra tett, selv når livet er vanskelig, for når de er borte er det for alltid, skriver han.

Jan Thomas avslutter med å skrive at innlegget er sårt og personlig å dele – men at det akkurat nå føles riktig.

Og kanskje er det nettopp derfor så mange lar seg berøre. For midt i sorgen ligger det også noe universelt: savnet etter dem vi har mistet, og kjærligheten som aldri forsvinner.