
RØDE ROSER: Wenche Myhre legger blomster på båren til broren Reidar Armann Myhre, før kisten kjøres bort. Foto: Andreas Fadum
Drøbak kirke var fylt til siste plass da venner og familie var til stede i gravferden til Reidar Armann Myhre.
Den anerkjente musikeren sovnet inn hjemme i Drøbak 25. oktober, 80 år gammel. Selv om han den siste tiden hadde slitt med hjerte- og lungesykdom, kom dødsfallet uventet på hans nærmeste.
- november ble han stedt til hvile, og seremonien bar preg av musikk som sto sentralt i hans liv.
SAMMEN PÅ SCENEN: I Drammen Teater var Reidar med på Wenches suksessforestilling «66». Foto: Werner Juvik
Reidars lillesøster Wenche Myhre (78) var naturlig nok på plass sammen med sin Anders Eljas (72) – omgitt av hele deres familie, som med tiden teller mange.
Wenche hadde selskap av datteren Fam Friis Andersson (50), hennes ektemann Marcus Friis Andersson (48) og deres sønn Gilles (20), som hadde tatt turen fra Sverige.
VAKKER KIRKE: Gravferden fant sted fra Drøbak kirke. Foto: Andreas Fadum
Også sønnene hadde tatt turen: Dan Friis Møller (51), Kim Friis-Møller (53) og Michael Pfleghar jr. (43) – de to sistnevnte med sine respektive: Katinka og Helene. For Wenche er ingenting viktigere enn familien.
Faktisk bor hun og sønnene på Nesøya. Veien til bestemor er kort for barn og barnebarn – noe Wenche setter stor pris på. At familien har så stor plass i hjertet, er noe hun har hatt med seg helt siden hun og broren var små.
SISTE REIS: Wenches tre sønner, Dan, Michael jr. og Kim var med og bar kisten til sin onkel, sammen med Reidars familie. Foto: Andreas Fadum
– Reidar og jeg fikk oppleve så mye sammen, helt fra barndommen. Jeg følte at vi var kjemperike siden det var musikk og latter hele tiden. Det var først etterpå at jeg forsto at mor og far ikke hadde så mye penger, men det betydde lite for oss i oppveksten. Vi lo og hadde det så veldig fint, forteller Wenche til Se og Hør.
Det er naturlig å se seg tilbake i en slik stund. Tapet av broren er et tøft slag, selv om han var syk den siste tiden av sitt liv.
– Det siste året var han svært redusert, forteller hun noen dager etter seremonien i Drøbak kirke.
SÅRT SAVN: Kampen Janitsjarorkester spiller opp, mens Wenche Myhre og hennes samboer Anders Eljas er på vei ut for et siste farvel. Foto: Andreas Fadum
Sammen med storebroren vokste hun opp i en musikalsk familie på Grefsen i hovedstaden.
– Vi ble veldig sosiale, siden vi var «backstage» blant musikere og andre. Pappa hadde to jobber på den tiden. Han jobbet som bussjåfør i Sporveien, og om kvelden spilte han rundt omkring, forteller Wenche om barndommen.
VERDIG AVSKJED: Gravferden var helt i Reidars ånd, noe Wenche Myhre og samboer Anders Eljas satte stor pris på. Foto: Andreas Fadum
Med tid og stunder ble hun en verdenskjent sangstjerne, mens storebroren ble en av våre mest anerkjente saksofonister.
Helt fra barnsben av var de med opp på scenen med familien. Som syvåring debuterte Reidar som betalt musiker. Han fikk ti kroner for å spille «Stardust» på klarinett!
Lillesøsteren var også en ung pike da hun opptrådte første gang. I 1954, da hun var sju år, var hun blikkfanget på scenen, og ble backet av sin egen far og storebroren.
TAKK TIL ONKEL: Wenche Myhres datter Fam Friis Andersson og hennes svenske ektemann Marcus Friis Andersson ankommer kirken i forkant av seremonien. Foto: Andreas Fadum
Wenche er takknemlig for at familien har så sterkt samhold. De har fulgt hverandre tett, helt siden de var små.
– Reidar var den første som fikk barn, og vi fikk veldig tette bånd til hans familie. Vi har hatt mange selskaper og hygget oss, forteller hun, og tenker på samværet med Reidars kone Ellen, de to voksne barna Nina og Frank – og senere barnebarn og oldebarn.
SISTE FARVEL: Sangstjernen Stein Ingebrigtsen (80) og hans kone Inger (74) var på plass for å ta farvel med en god venn. Foto: Andreas Fadum
I likhet med broren arvet Wenche ikke bare det musikalske, men også humoren fra foreldrene.
– Reidar var en utrolig morsom fyr. Hvis du kom inn i et rom med unger og bikkjer, så kom alle barna og hundene bort til ham. Han utstrålte en egen godhet, påpeker hun.
SORG OG SAVN: Wenche Myhres sønn, Kim Friis-Møller på vei ut fra kirken. Til venstre ser vi hans bror, Michael Pfleghar jr. Foto: Andreas Fadum
Wenche pratet med Reidar et par dager før han døde, og typisk nok fortalte han en vits som fikk alle til å le.
– Han var utrolig – og det snilleste og godeste mennesket jeg vet om.
DET SISTE BILDET: Wenche og broren Reidar sto sammen på scenen i fjor i Drøbak. Det var som alltid god stemning. Foto: Jan Willi Talgø
På det siste bildet av de to sammen på scenen, tatt av Jan Willi Talgø, er de på et musikkoppdrag i Drøbak. Begge smiler og ler.
– Når jeg ser bildet av ham, husker jeg tilbake på hvor godt vi hadde det. Jeg la armen rundt ham, og vi hadde det så gøy. Jeg kan fortsatt kjenne sommerduften og nærværet til Reidar, forteller Wenche.
MUSIKK I BLODET: Pappa Kjell, mamma Reidun, Wenche og Reidar vokste opp på – og bak scenen.
Til stede i gravferden var musikalske venner, som satte preg på seremonien. Venner fra Kampen Janitsjarorkester, hvor Reidar satte et sterkt preg, spilte da kisten ble båret ut av Wenches tre sønner, Reidars svigersønn Svein Roald og barnebarna David og Len.
Reidar var også kjent gjennom bandet Arman Sumpe Dur Express og Popol Vuh, som var en forløper til Popol Ace hvor Jahn Teigen (1949-2020) var frontfigur.
De siste årene hadde han også sitt eget populære orkester, Reidar Myhres Prima Band.
– Han hadde en spesiell tone, som var tøff og rå. Jeg har hørt ham på jazzkvelder og i begravelser. Hver gang ble jeg bergtatt av sårbarheten og uttrykket som også forklarte hvordan han var som menneske, forklarer søsteren Wenche.
Hun mener at broren hadde alle fasetter, som favnet vidt.
– Jeg kan bare takke og være glad for at jeg fikk ha en bror som Reidar, sier hun.