– Jeg er dypt imponert over at hun kan holde det gående med oppdrag. Jeg har sett at hun er syk, sier lungetransplanterte Maria Bjerke i Fredrikstad.

– Men det er beintøft, det har ikke vært noen «walk in the park», sier Maria Bjerke. 

Hun fikk noen komplikasjoner etter transplantasjonen. De var ikke livstruende. Men hun har kjempet seg opp og har det i dag fint.

– Bare det at jeg har pust til å synge hele «Hurra for deg» for datteren min som hadde bursdag i desember. Det er stort, sier hun.

Før transplantasjonen var hun så dårlig at hun ble andpusten bare hun løftet hendene. Hun orket ingenting. Lå på sofaen. Hun måtte la datteren skru på ekstra oksygen bare hun skulle på toalettet. Maria var bundet til rullestolen.

Klart budskap

Nå har hun kastet rullestolen fra seg. Og i sommer kunne hun stupe og bade igjen. Hun har mange dager på stranda med ungene. Og hun kunne reise til kjæresten i Venezia. Hun gjorde alt hun hadde drømt om da hun sto i organkø. Det føltes veldig fint. Og budskapet er klart:

– Dette går fint, Mette-Marit! Det blir bedre etterpå. De er så utrolig flinke de som steller med dette! Du blir så godt ivaretatt. Vi er så heldige som bor i Norge.

Hun sender varme tanker til sykepleiere og leger ved Rikshospitalet og alle som driver med transplantasjon. Og til fysioterapeuten og fastlegen sin.

Hun synes Stiftelsen organdonasjon gjør en fantastisk jobb, og sier folk ikke må nøle med å ta stilling til om de vil bli organdonor.

– De har jo ingen bruk for organene når de likevel er døde, sier hun.

Hun står fram for å hedre dem som driver med organtransplantasjon og for å stimulere til å ta stilling til å avgi organer. Maria Bjerke har tidligere latt seg intervjue av Kvinner og Klær (KK).

Mange årsaker

Maria Bjerke fikk lungefibrose som følge av leddgikt, men hun understreker at det kan være mange, ulike årsaker som ligger bak. Noen ganger finner legene ikke ut hva som er årsaken til sykdommen.

Det var aldri noe alternativ for Maria Bjerke å dra til utlandet, selv om hun sto litt under ett år i kø og hadde veldig dårlig oksygenopptak da hun ble operert. Da hadde hun forberedt sin egen død.

Lungespesialist: – Alvorlig

– Du må huske på at dette er ingen kronologisk kø. Legene ser på hvem organene passer til og hvem som trenger det mest, sier hun.

Hun var redd for transplantasjonen. Da telefonen om at hun måtte stille på Rikshospitalet morgenen etter kom, bare gråt hun. Den yngste datteren, som da var 14 år, måtte ta over telefonen. Datteren tok imot praktiske beskjeder for henne.

Livredd

Og da hun ble trillet inn til operasjonen, var hun livredd. Hun var ikke sikker på at barna ville se henne igjen i live. Men hun prøvde å holde maska, av hensyn til ungene.

– Ha det mamma. Lykke til, vi sees senere. Elsker deg, sa barna. Og jeg visste så inderlig vel at det ikke var sikkert de ville få se meg igjen i live, forteller Maria Bjerke gråtkvalt til KK, og forteller videre:

– Inne på operasjonsstua ble jeg møtt av fantastiske, rolige leger og sykepleiere, som betrygget meg på at dette kom til å gå bra.

– Jeg kunne ikke dø fra barna mine, sier hun, og understreker:

– Det er hardt å stå i kø, men jeg følte meg veldig trygg på at de tok vare på meg. Når du er satt på venteliste, er alternativet å dø. Jeg skulle klare dette.

 I dag har hun, til tross for noen komplikasjoner, et mye bedre liv. Hun trener flere ganger i uka.

– Gå til lunge-fysioterapeut mens du venter på operasjon. Det gjorde jeg. Det er viktig å holde bena sterke, råder hun.

De eldste ungene er voksne nå. Den yngste er 17. Men alle tre sliter kanskje fortsatt fra den gang de hadde en mamma som ble dårligere og dårligere. Nå blir hun ikke det lenger.

– Jeg har tenkt mye på Mette-Marit. Jeg har, ut fra min egen erfaring, sett at hun er lungesyk. Nå er jeg glad på hennes vegne. Og jeg er imponert over at hun holder det gående med oppdrag. Jeg ønsker henne all verdens lykke til, sier Maria Bjerke.

Uføretrygdet

Hun er selv uføretrygdet, men fungerer som støtte for folk som har blitt lungetransplantert.

– Jeg var «rusa» på livet den første tiden etter operasjonen. Så fikk jeg en psykisk nedtur. Jeg tenkte mye på den som hadde avgitt organene og hadde mye skyldfølelse, forteller Maria Bjerke.

Selv om ting ikke har vært så lett, det har vært tilbakeslag, har hun det mye bedre nå. Hun er takknemlig for livet og gleder seg til jul. Julegavene har hun ordnet med for lenge siden, for hun er redd for smitte på store kjøpesentre. Og det er medikamenter hun må passe på.

Slik har hun det nok livet ut, men det er en liten pris å betale, mener hun.