Ifølge VG forbereder Mette-Marit seg nå på en mulig lungetransplantasjon. Hun lider av lungefibrose, en sykdom hun fikk diagnosen på i 2018.

NRK melder at helsetilstanden hennes har blitt betydelig forverret gjennom høsten.

– Jeg har vært gjennom mange undersøkelser de siste seks månedene, og vi har hatt flere samtaler i løpet av høsten om lungetransplantasjon. Vi nærmer oss et stadium som er nytt for meg, sier hun til NRK.

Kronprinsessen hadde håpet at medisinsk behandling skulle være tilstrekkelig for å holde sykdommen under kontroll, men det ser nå ut til at en transplantasjon kan bli nødvendig.

– Dette har vært en lang prosess, både mentalt og fysisk.

– Nå har sykdommen utviklet seg raskere enn både jeg og legene mine hadde håpet, sier hun videre.

Både kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon opplyser til NRK at hun ennå ikke står på venteliste for transplantasjon, men at dette er noe som nærmer seg og i praksis kan bli uunngåelig.

– Vi har hele tiden visst at det var denne veien det kunne gå. Men denne fasen kom raskere enn jeg hadde sett for meg og håpet, sier hun.

– Jeg tror det neste steget blir veldig vanskelig, fordi operasjonen innebærer stor risiko.

I september ble det kjent at kronprinsessen skulle ta en lengre sykmelding og gjennomgå lunge­rehabilitering. Hun har også tidligere måttet være sykmeldt og avlyse offisielle oppdrag som følge av sykdommen.

Lungefibrose er en alvorlig og uforutsigbar sykdom som ikke kan stoppes helt. Professor i lungesykdommer og allergologi, Marjukka Myllärniemi, har tidligere forklart til Ilta-Sanomat at lungefibrose er en sjelden sykdom med ukjent årsak, som fører til permanent arrdannelse i lungene.

Sykdomsgruppen omfatter flere ulike varianter, og det er ikke kjent hvilken type lungefibrose Mette-Marit har.

Myllärniemi har uttalt at sykdommen vanligvis behandles med medisiner som kan bremse utviklingen, men allerede oppståtte skader i lungene kan ikke reverseres.

For enkelte pasienter kan lungetransplantasjon være et alternativ, men dette er ikke aktuelt for alle. Inngrepet er omfattende og forbundet med høy risiko for komplikasjoner, og derfor må det vurderes nøye hvem som er egnet for en slik operasjon. Behovet for transplantasjon vurderes ofte tidlig etter diagnosen.

– Pasienten må ellers være helt frisk for å tåle en så stor operasjon. Ofte gjennomføres lungetransplantasjon hos yngre pasienter, har Myllärniemi forklart.

Utviklingen av sykdommen og forventet levetid er vanskelig å forutsi, ettersom sykdomsforløpet varierer mye fra person til person. Statistisk sett fører sykdommen likevel ofte til dødsfall.

– Det finnes foreløpig ingen medisiner som kan kurere sykdommen fullstendig, har Myllärniemi uttalt.