Michael Jones (26) levde et aktivt og helt normalt liv som dieselmekaniker i Iowa. Men i starten av 2025 begynte kroppen å gi små signaler om at noe var galt – signaler som var så subtile at han først ignorerte dem. I dag vet han at de var starten på en av de mest alvorlige diagnosene en ung mann kan få.

Det første tegnet kom under en tur til Minneapolis. Michael våknet med intens kvalme, uten noen forklaring.

– Da begynte jeg å våkne om morgenen og plutselig føle meg veldig, veldig kvalm uten grunn, sier han til The Patient Story.

Han håpet det bare var matforgiftning. Men symptomene fulgte ham hjem – og ble verre. Etter hvert klarte han ikke ligge flatt uten å få ekstreme svimmelhetsanfall.

– Det var som å være på en berg-og-dal-bane du ikke kunne gå av, sier han til KTIV.

Samtidig ble jobben umulig å utføre. Mekanikeryrket krevde at han lå under store lastebiler i timevis – nå klarte han knapt å stå opp.

Legen mistenkte først krystallsyke og øye-nystagmus, da øynene hans begynte å «sprette» når han så langt til siden. Men alt tok en dramatisk vending da høyre side av ansiktet plutselig begynte å henge.

Michael sendte et bilde til legen sin.

– Så jeg sendte en melding til legen min. Jeg viste ham et bilde av ansiktet mitt, sier han.

Svaret kom umiddelbart: Reis til sykehuset – nå.

MR-bildene avslørte en masse dypt i hjernestammen. Mora hans, Sonora, husker øyeblikket alt stoppet.

– Det var første gangen hjertet mitt virkelig sank helt, sier hun til KTIV.

Snart fulgte flere undersøkelser. Etter avansert bildediagnostikk i Omaha kom den endelige beskjeden:

En 2 centimeter stor svulst inni selve hjernestammen – og den hadde vokst fast i vevet. Kirurgi var for farlig.

Michael ble lammet av sjokk. Sammen med kona og bestevennen gikk han stille ut av rommet, rev av seg overvåkningsutstyret og søkte tilflukt i sykehuskapellet.

– Der traff alt meg, og jeg bare brøt sammen, sier han.

Moren hans tok ham med til Mayo Clinic – uten avtale, i desperat håp om hjelp.

– Vi hadde folk rundt oss som sa: «Dra til Mayo… de kan gjøre mirakler der», sier hun.

En lege møtte dem og sa: «Vi skal hjelpe dere.»

Foto: Privat

Mayo tilbød en risikabel biopsi. Sjansen for skade var høy, men uten den – ingen vei videre.

Biopsien ble vellykket, men etterlot Michael med delvis ansiktslammelse og et øye som ikke lenger lukker seg helt.

Diagnosen var sjelden og brutal: diffus midtlinjegliom (DMG) – en aggressiv hjernesvulst som ikke kan fjernes.

Mayo satte ham i et klinisk forskningsprogram med intensiv strålebehandling. I juli stabiliserte behandlingen svulsten. I august kom miraklet: Den hadde krympet.

Da forsto Michael hva «håp» virkelig betyr.

– Før diagnosen var «håp» bare et ord. Nå betyr det noe helt annet. Det er det som gir meg glede. Det er det som gir meg styrke til å fortsette. Det er grunnen til at jeg står opp om morgenen, sier han.

Og han har en beskjed til andre:

– Ingen forventer å få kreft. Jeg gjorde i hvert fall ikke det. Jeg var frisk, og alt begynte bare med at jeg ble svimmel fordi jeg ikke klarte å ligge flatt.